Røyking i den populære helselitteraturen i årene 1940 – 60

Omfang og utviklingstendenser

Uten spesialskriftet Rein Luft (12) er andelen av bladenes totale sideantall som omhandler røyking på 1,5 % i utvalget. Velger man å ta Rein Luft med i utregningen, kommer prosentandelen om røyking opp på vel 11 %, da 71 % av stoffet i Rein Luft omhandler røyking og helseskader. Det må her bemerkes at opplaget til Rein Luft var lite (tab 2).

Det er en svak tendens til økning av andelen stoff om røyking i perioden, som dog ikke når signifikans. Figur 1 viser utviklingstendensen i tiden 1940 – 60 for omtale av forbindelsen mellom røyking og hjerte- og karsykdommer og røyking og lungekreft. For begge sykdomsgrupper fant vi en signifikant økning (p< 0,001).

Figur 1   Antall sider per publikasjon som beskriver sammenheng mellom røyking og sykdom i tiden 1940 – 60. Resultat av lineær regresjon

Manglende omtale av røyking er også et interessant funn. Noen publikasjoner, Folkehelsen (9) og Meddelelse (10), har nær ingenting om røyking i hele perioden. Fire av bladene i utvalget er temanumre om kreft, og i tre av dem nevnes ikke røyking overhodet (Sunnhetsbladet (7) nr. 10, 1950, Liv & helse (8) nr. 7, 1955, Meddelelse (10) nr. 2, 1950). Det samme gjelder fire temanumre i Meddelelse om hjertesykdommer i tidsrommet 1953 – 59 (10). Først i et siste temanummer om saken i 1959 begynner man å åpne for røyking som en delårsak til hjerte- og karsykdommer.

Avholdsbevegelsens utgivelser

Det er en gjennomgående tendens at publikasjoner utgitt av avholdsbevegelsen langt tidligere enn andre publikasjoner kom med påstander om ulike helsemessige følger av røyking. I disse skriftene var man også tidlig ute med å peke på mulige fysiologiske mekanismer bak slike skader, og presenterte disse som kjensgjerninger snarere enn som hypoteser. En del artikler har også et innslag av religion, og henter forbilder i en pietistisk livsstil. Et eksempel er hvordan man tenker seg at ett ”nytelsesmiddel” snart vil føre med seg et annet: ”Den som daglig får en sunn, vegetarisk, vitaminrik kost, vil aldri kreve skadelige, irriterende krydderier som pepper, sennep og eddik. Disse stoffene, som gjerne irriterer slimhinnene, skaper ofte en brennende tørst etter sterk drikk, og denne igjen en ustyrlig tobakkshunger” (Rein Luft (12) nr. 4 – 5 1950).

Tabell 2 viser eksempler på forklaringsmodeller for skader av tobakk, tatt fra Rein Luft (12) og Sunnhetsbladet (7) (tab 2). Ifølge Rein Luft er det også flere skadelige konsekvenser av røyking: nedsatt intelligens, tretthet, synsskade, kriminalitet, homoseksualitet og nervøsitet. Samtidig er publikasjonene fra avholdsbevegelsen tidlig ute med å nevne sammenhenger mellom røyking og mange typer kreft, tannhelse, hjertesykdommer, infertilitet, magesår samt forringelse av smaks- og luktesans.

Publikasjoner utenfor avholdsbevegelsen

Andre utgivelser er langt mer nøkterne i uttrykksform, og ser ut til å gjenspeile usikkerheten i fagmiljøet. For eksempel skrives det i Norsk helseverk (16) i 1948: ”Spørsmålet hvorvidt tobakk kan fremkalle varige skader, er svært omstridt. Det er en rekke sykdommer som er satt i samband med sterkt tobakksbruk, slik som åreforkalkning, kronisk hjertemuskelsykdom, forhøyet blodtrykk og sår i mage og tolvfingertarmen, men det er svært tvilsomt om tobakken har noe å si for framkomsten av disse sykdommene.” Et annet sted i samme verk står: ”En har nevnt at det kan henge sammen med eksosen og de asfalterte gatene, men noe sikkert vet en ennå ikke om årsaken til lungekreftens økning.” På den annen side kunne man i 1950 i Vår helse (14) lese om økningen i lungekreft: ”Enkelte har tenkt seg at økningen skyldes innånding av fine tjærepartikler fra de moderne veidekker. Men da økningen også er påvist i Sovjetsamveldet, hvor en neppe vil finne mange tjære- eller asfaltbehandlede veidekker, kan en trygt se bort herfra. Snarere bør det stadig økende sigarettforbruk med inhalasjon bringes i tankene.”

Krigen

To publikasjoner fra krigen fortjener spesiell oppmerksomhet. Det ene er Tobakk til eget bruk av ingeniøren Paul Molde (17). Dette korte skrivet er en veiledning i uten- og innendørs planting og pleie av tobakksplanter. Under krigen var dette et av Norges mest solgte skrifter. Utgaven som inngikk i utvalget var 13. opplag. Dette opplaget gikk opp til eksemplar nummer 53 000 av heftet, og 13. opplag var ikke det siste. I løpet av krigen utgav NS-regjeringen ved medisinaldirektøren Helsebladet (11) i folkeopplysningsøyemed. Bladet ble fulldistribuert til alle landets husstander i ca. 650 000 eksemplarer. I tre av bladene skrives det om helsefarene ved røyking. I et av dem ble en helside brukt på emnet. Fremstillingen likner noe på den som finnes i avholdslitteraturen, og helsiden er signert pseudonymet F.Ris K. Luft.

Språkbruk

Når man i noen få tilfeller påpeker røyking som en risikofaktor, gjør man det som regel med stor forsiktighet. Som regel føyes ordene ”overdreven”, ”umåteholden”, eller ”misbruk” inn når det snakkes om helseskade, uten at det spesifiseres hva dette betyr i daglig sigarettforbruk. ”Ved å motarbeide umåteholden bruk av tobakk og alkohol er det grunn til å tro at en kan redusere antallet av krefttilfelle i munnhule og svelg” (Liv & Helse (8) nr. 10, 1945). ”Det er sannsynlig at alle former for tobakksmisbruk kan virke kreftutløsende, og det ikke bare ved leppekreft, men også ved kreft i luftrør, svelg og strupehode” (Liv & helse (8) nr. 5, 1948).

Endringer i nye utgivelser

Mot slutten av perioden begynner tekstene å endres noe. En ny utgave av Vår helse (15) kom i 1960, og er tekstmessig identisk med den gamle (14), unntatt følgende tillegg: ”Der foreligger nå et snes undersøkelser fra en rekke forskjellige land, som alle viser det samme: Der er mer lungekreft hos røkere, og særlig hos storrøkere, enn hos ikke-røkere.” Mens man i den eldre utgaven gav uttrykk for at gravide kunne røyke og drikke ”innenfor rimelighetens grenser”, legger man nå til følgende: ”Overdreven og regelmessig røking er sikkert ikke å anbefale, all den stund man innfører giftstoffer i blodstrømmen som virker på blodkarene.”

Mulige svakheter i utvalg

Det er alltid mulig i undersøkelser som denne at skjevheter i utvalget kan påvirke resultatet. Et problem er at de utvalgte mai- og oktoberutgavene av ulike tidsskrifter ikke alltid var mulige å få tak i. Dette skjedde imidlertid svært sjelden, og det var bare unntaksvis at det ikke lyktes oss å få tak i andre numre fra samme år. Opplagstall fra perioden har vært vanskelige å få tak i, og disse bør sees som veiledende snarere enn nøyaktige angivelser (tab 1). Antall studerte publikasjoner er imidlertid fortsatt såpass stort at det bør kunne tjene som grunnlag for diskusjon på området. Alle større helseblader vi har kunnet finne fra tidsrommet 1940 – 60 er tatt med.

Krigens rolle

Det kan være mange grunner til at det NS-utgitte Helsebladet (11), i motsetning til mange blader på samme tid, satte røyking i forbindelse med helseskader. Én grunn kan ha vært at man ønsket å rettferdiggjøre den strenge tobakksrasjoneringen til sivile ved å gi en helsemessig begrunnelse. En annen mulighet er at man på mer ideologisk grunnlag ville inspirere til avhold fra tobakk, da det ble sagt at Hitler selv var vegetar og ikke-røyker. Salgstallene til Tobakk til eget bruk (17) tyder imidlertid på at bladets budskap neppe hadde den ønskede effekt. Utgiverne av Helsebladet hadde problemer med at postmenn kastet eksemplarer av bladet i stedet for å distribuere dem, noe som tyder på at bladet neppe var mer populært enn andre NS-utgivelser. Røyking og tobakksdyrking kan således ha tjent som en nasjonal markering og protest mot okkupasjonsmaktens rasjonering og propaganda.

Avholdsbevegelsens innvirkning på leserne

Hvilke virkninger avholdsbevegelsens tidlige, sterke front mot tobakk kan ha hatt, kan man bare spekulere i. På den ene side kan dette ha virket gunstig på de mennesker som allerede var medlemmer av trossamfunn med et pietistisk grunnsyn. Der de medisinske forklaringene kom til kort, kunne disse gruppene støtte seg på de religiøse innslagene. Det er derimot tvilsomt om flertallet av det norske folk delte et slikt grunnsyn, noe man ser av de lave abonnementstallene på blader som Rein Luft (12) (tab 1). Kan det være at denne blandingen av religiøsitet, totalavhold og spekulative medisinske forklaringer fikk mange til å ta avstand fra arbeidet mot tobakk? De fleste røykere vil i utgangspunktet stille seg svært kritisk til kvaliteten på innholdet i helseinformasjon om røyking og like kritisk til avsenders motiver for å gi slik informasjon. På grunn av utgivernes religiøse motiver er det mulig at avholdslitteraturen stod i fare for å undergrave sin egen virksomhet som helseinformatør. Det er heller ikke urimelig å tenke seg at mange ble provosert av dette ”glade budskap”, og reagerte med trass ved å røyke minst like mye som før.

Avholdsbevegelsens innvirkning på fagmiljøet for øvrig

Forfattere utenfor avholdsbevegelsen kan ha følt seg presset til å ta avstand fra den moralisering og de pietistiske verdier som denne fløyen representerte. Det er ikke utenkelig at forskere og leger har fryktet for sin troverdighet ved å gå ut ”for tidlig” og advare mot røyking. En konsekvens kan ha vært at man i visse tilfeller gikk ut for sent, en annen at når man først gikk ut mot sigarettrøyking, gikk man ut for svakt.

Fraværet av stoff om røyking og helse

Det er påfallende at to av de folkelige bladene i dette utvalget (9, 10) knapt nevner røyking i det hele tatt. Andelen om røyking og helse er også svært liten i de andre delene av utvalget utenom avholdslitteraturen. I stedet vies gjerne mye spalteplass til temaer som kampen mot tuberkulose og kostholdsvaner. Kanskje skyldes dette at forfatterne regnet tuberkulose og endring av kostholdsvaner som ”sikrere” kunnskap enn årsaksforholdene rundt de nye sykdommene kreft og hjertesykdom? Eller var det en begrunnet frykt for å bli oppfattet som ”fanatiker”? Hva grunnen enn har vært, ville en leser lett ha fått det inntrykk at endring av kostholdsvaner var langt viktigere for helsen enn å avstå fra sigarettrøyking.

Forsiktighet i språkbruk

Varsomhet i å trekke konklusjoner har alltid vært en av vitenskapens fremste, og i manges øyne også beste, egenskaper. Vel vitende om at det i årene 1940 – 60 var mange ulike faglige posisjoner i forhold til røykingens betydning for helsen, virker det som mange prøvde å formidle et slags ”både og” til det brede publikum. Et eksempel er at man vedgikk at røyking kunne være helseskadelig, men bare hvis det var ”misbruk” eller ”overdrevet”. Imidlertid er dette verdiløst som helseinformasjon for den enkelte røyker så lenge det ikke konkretiseres hva ”misbruk” eller ”overdrevet” betyr i daglig tobakksforbruk. Røykeren ble antakelig ikke det spor klokere. Selv om mengden informasjon om temaet økte, var kvaliteten på informasjonen så dårlig at økningen sannsynligvis ikke vil ha gjort noen forskjell for folks oppfatning av røyking som uskadelig.