Det mener Arne Johannesen, fylkeslege i Telemark, og Helge Waal, professor ved Instituttgruppe for psykiatri, Universitetet i Oslo, om høringsforslaget fra Sosialdepartementet. De er tilfreds med at forslaget går inn for å rydde i et brokete område med mange gråsoner, særlig gjelder dette klienter med dobbeldiagnose rus og psykiatri. For denne gruppen har dagens organisering ført til pulverisering av ansvar og gjort klientene til kasteballer. Waal og Johannesen fremhever også at misbrukerens rettigheter blir styrket gjennom pasientrettighetsloven.
Vanskelig skille
De mener det er problematisk at Sosialdepartementets forslag skiller mellom spesialiserte behandlingstjenester og tiltak for omsorg og rehabilitering. Både Waal og Johannesen etterlyser en opprydding.
– Hvem hører inn under hva? Rusmiddelmisbrukere har ofte sammensatte problemer. Vi kan risikere å få en ny kasteballproblematikk mellom en a- og en b-tjeneste. Forslaget legger ansvar for ulike sider ved rusfeltet på alle tre forvaltningsnivåer. I stedet for beholde tiltak for omsorg og rehabilitering i fylkeskommunen, burde man overføre dette ansvaret til kommunene, sier Arne Johannesen.
– I mange tilfeller vil det være et kunstgrep å skille ut rehabilitering, fordi det er en integrert del av svært mange behandlingsopplegg innen rusfeltet. I verste fall vil oppsplittingen gjøre forholdene verre og ikke bedre, mener Waal.
Medikalisering?
Arne Johannesen ser en viss fare for at en tettere tilknytning til helsetjenesten gir rusomsorgen en biokjemisk slagside.
– Jeg er ikke bekymret for en ensidig fokusering på medisiner, men man må være oppmerksom på dette. Det er viktig å finne andre måter å tilnærme seg behandling av rusmiddelmisbrukere på enn ved medikamentell behandling, for eksempel kognitiv atferdsmessige terapiformer, sier han.
Helge Waal frykter at det blir lagt for liten vekt på sosialpedagogiske metoder og kompetanse.
– Legene og medisinske autoriteter får en sentral plass uten å ha kompetanse. Ansvarsoverføring til spesialisthelsetjenesten aktualiserer en debatt om rusmedisin som egen spesialitet eller subspesialitet, mener Waal.
– Kan behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere bli en tapende part når de regionale helseforetakene skal fordele midler?
– Det er en nærliggende bekymring. Ansvarsplasseringen innen helseforetakene er lite beskrevet, og det er ikke uten videre slik at helseforetakene vil prioritere rusfeltet i en knapp ressurssituasjon. For å beskytte dette feltet, er det en forutsetning at det får et eget budsjettområde, mener Waal.
Helge Waal, som tidligere var leder av Nasjonalt kompetansesenter for medikamentassistert rehabilitering, MARIO, etterlyser en tydeligere omtale av legemiddelassistert rehabilitering. – Her er rehabilitering hovedmålet, mens metadon er assistanse på veien dit. Når de regionale sentrene skal plasseres som spesialisthelsetjeneste, mens rehabilitering er fylkeskommunens ansvar, kommer man i strid med intensjonen. Dette må avklares, sier han.
