Boken er skrevet av to kliniske sosionomer med betydelig erfaring, både som individualterapeuter og som par- og familieterapeuter. De beskriver det de selv oppfatter som fremskritt i måten å drive korttidsterapier på. Deres roller er endret fra terapeuter til rådgivere, og de har arbeidet seg bort fra de diagnostiske intervjuene og jakten på psykopatologi. I stedet legges det vekt på samtalen som sådan og fremfor alt mulighetene, optimisme og tilfredsstillelse av ”kundens” bevisste ønsker.
Selve dialogen blir sentral, og klienten hjelpes til å formulere sine behov og prioriteringer. Forfatterne hevder at denne tilnærmingen gir bedre allianse og at kunden/klienten får mer tillit til rådgiveren (enn til en tradisjonell terapeut). Tilnærmingens teoretiske forankring og den praktiske gjennomføringen beskrives. Det er rikelig med praktiske eksempler på den konstruktive dialog og hvordan klientens historie endrer seg i samtaleprosessen.
Det refereres ikke til forskning som viser at denne tilnærmingen er bedre enn andre ved bestemte problemstillinger, men like fullt gir boken nyttige løsningsforslag for folk med vanlige livsproblemer og f.eks. ekteskapskonflikter. Dessuten kan enkelte av strategiene etter mitt syn også anvendes innenfor rammen av tradisjonell terapi, det være seg støttende, kognitiv eller psykodynamisk. Selv om boken har begrenset nyhetsverdi, kan den være av nytte for behandlere på alle nivåer, så vel for nybegynnere som for de mer erfarne.
Stein
Opjordsmoen
Avdeling for akuttpsykiatri
Ullevål universitetssykehus