En sjeldenhet

Dette er en temabok av de sjeldne. Og sjeldenheten ligger i at den på en prisverdig måte evner å forene basalmedisinsk, klinisk og samfunnsmedisinsk forskningsbasert kunnskap om et av verdens viktigste helseproblem. Her følger vi veien fra reseptorene i tarmen via nyere kliniske behandlingsalgoritmer til epidemiologisk analyse og beskrivelse. Denne sammenkoblingen av perspektiver til en leseverdig tekst skriver seg fra den fjerde Commonwealth Congress on Diarrhoea and Malnutrition i Pakistan. Faglig oppdatering blir en fryd når relevansen så troverdig og grundig dokumenteres. Redaktøren av boken er da også en av de mest toneangivende medisinske røster fra sør, pediateren Zulfiqar A. Bhutta. Her er det sør som holder regien.

Bokens kjernepublikum er barneleger, allmennleger, basalmedisinere og samfunnsmedisinere. Men her er godbiter av tyngde nok til alle. Fordi den tar utgangspunkt i et av sørs viktigste helseproblemer, er den nok løftet litt ut av daglig medisinsk virkelighet i Norge. Likevel, det allmenne ligger like under overflaten. I et av kapitlene er Anders Forsdahls studier brukt som referanse til å projisere frem et bilde av hvilken betydning barns ernæring kan få i sør for fremveksten av kroniske sykdommer hos voksne. Boken har generelle temaer som immunpatologi av diarésykdom, patogenese av malnutrisjon blant barn og forbedring av oral dehydrering samt avgrensede temaer som vitamin A og helicobacter pylori.

Det går selvsagt en grense for i hvilken grad fremstillingen kan være i en så syntetisert form hele veien at leseren ser relevansen på flere nivåer samtidig, skjønt enkelte kapitler makter faktisk det. Siste del passer ikke inn i denne helhet: Barneulykker er tross alt et annet tema enn diaré og ernæring. Men gode tematiske oversikter som integrerer kunnskapen grundig nok fra flere felter, er det kanskje ikke flest av når leger skal orientere seg i en kunnskapsflod som virker fragmentarisk og overveldende.