’Frakkelommens innhold

Forfatterne håper denne kortfattede læreboken i undersøkelsesmetodikk vil finne plass i frakkelommen til medisinstudenter, turnusleger og nybakte leger på vakt. Formatet er egnet. Boken er mykt heftet og tåler uvøren behandling. Den har rikelig med utmerkede illustrasjoner.

Etter et innledningskapittel om møtet mellom lege og pasient følger Journalen og Almene symptomer og funn, deretter kommer organorienterte kapitler. Det hele er stykket opp av markerte gjentakelser av viktige poenger og presiseringer til undersøkelsen. Boken er oversiktlig og lett å finne frem i. Så hvorfor er jeg ikke mer entusiastisk?

Personlig savner jeg en mer vitenskapelig vinkling i forhold til de forskjellige undersøkelsesmetoders anvendbarhet, jevnfør f.eks. JAMAs serie om ”the rational clinical examination”. Som lærebok i klinisk undersøkelsesmetodikk er den for kort etter min smak. Som oppslagsbok på vakten er også innholdet såpass overkommelig at den jevne medisinstudent bør ha kunnet tilegne seg innholdet i løpet av studiet.

I rekken av mindre feil og unøyaktigheter kan nevnes unnlatelse av undersøkelse for okkult blod i forbindelse med rektaleksplorasjon, angivelse av BMI> 30 som grense for overvekt og anamneseopptak med legen sittende på sengekanten. Dessuten er det mange gjentakelser. Boken er utmerket for medisinstudenten som trives med korte lærebøker. Innholdet bør imidlertid i løpet av studietiden forlate frakkelommen og gis plass til varig lagring over frakkesnippen.