Hodepine hos barn

Hodepine hos barn er et relativt hyppig forekommende symptom, og i de siste årene har man i økende grad innsett at tilstanden er underdiagnostisert. Det er derfor prisverdig at fagfolk påtar seg å skrive en lærebok om emnet.

Boken er inndelt i ti kapitler som hver er skrevet av forskjellige forfattere. Dette gjør at stilen og fremstillingsmåten varierer noe fra kapittel til kapittel, men stort sett blir de forskjellige emnene presentert på en oversiktlig og ryddig måte. De første kapitlene gir en innføring av epidemiologi, kliniske symptomer og funn, diagnostiske kriterier og differensialdiagnoser. Det understrekes at en god klinisk undersøkelse, der man kartlegger hodepinens årsak og grundig informasjon, er viktig for videre behandling. Allerede i første kapittel blir det slått fast at hele 40 % av alle sjuåringer en eller flere ganger har vært plaget av hodepine. Det tilsvarende tallet for 15-åringene er 75 %. Når man samtidig vet at mange av disse barna ikke får adekvat behandling, er man nødt til å ta disse tallene alvorlig.

I kapittel 4 gis en oversikt over de forskjellige årsakene til hodepine hos barn. De hyppigste hodepineformene hos barn er migrene og spenningshodepine. Forfatterne har også en lang diskusjon om faktorer som kan være med på å opprettholde hodepinen og derved forhindre et godt behandlingsresultat.

Behandling av barnehodepine og særlig den ikke-medikamentelle delen av behandlingen er viet stor oppmerksomhet. Hele fire kapitler dreier seg om forskjellige aspekter ved behandling av hodepine hos barn. Den dokumenterte effekten av flere av disse behandlingsformene er riktignok ikke alltid like godt underbygd, men forfatterne har et balansert syn på dette. Hensikten er å gi leseren en innføring i hvilke ikke-medikamentelle behandlingsformer som finnes og som kan brukes i kombinasjon med farmakologisk terapi.

Forfatterene gir også en bred innføring hvordan man skal forholde seg til behandlingsrefraktære hodepineformer hos barn, barn med hyppig tilbakevendende hodepine og daglig kronisk hodepine. Dette problemet er velkjent av fagfolk som beskjeftiger seg med hodepine hos barn og forfatterne presenterer på en illustrativ måte en rekke teknikker og behandlingstilnærminger. Det understrekes at behandlingsopplegget skjer på barnets premisser.

Alt i alt er dette en bok som er oversiktlig, informativ og fremfor alt praktisk i sine anbefalinger. Boken anbefales i første rekke til allmennpraktikere, barneleger og nevrologer, men også fysioterapeuter og ev. psykologer som beskjeftiger seg med problemet kan ha glede av å lese den.