Hensikten med avhandlingen var å studere ekspresjon og klinisk betydning av epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR)-familiemedlemmene EGFR, c-erbB-2, c-erbB-3, c-erbB-4 og deres ligander, samt hormonreseptorene ER og PR, i benigne og maligne brysttumorer.
Det ble utført immunhistokjemiske undersøkelser av brystkreftsvulster med tilhørende klinisk informasjon fra Norge, Kina og Sverige (totalt 325 pasienter). Ved bruk av RT-PCR ble total-RNA isolert fra fryst vev. En mikroseleksjonsmetode ble utviklet for å bedre RNA-renhet. C-erbB-2-RT-PCR-produktet ble klonet og sekvensert. 22 fylloder (phyllodes tumour; også kalt phyllodestumor på norsk) og 40 carcinoma in situ-tumorer ble også studert med immunhistokjemi og elektronmikroskopi.
Det ble bekreftet i avhandlingen at tilstedeværelse av c-erbB-2-immunreaktivitet og RNA-ekspresjon var knyttet til en ugunstig prognose. Samtidig uttrykk av EGFR og c-erbB-2 hadde en synergistisk effekt. C-erbB-4-ekspresjon viste seg derimot å være assosiert med en bedre prognose og var nedregulert i brystkarsinomer i forhold til i benigne og normale epiteliale celler. Dette fenomenet ble også demonstrert i brystkreftcellelinjer, slik som MCF-7 og T47-D, som viste et sterkt uttrykk av c-erbB-4, mens cellelinjene SK-BR-3 og MDA-MB-231 var negative for c-erbB-4.
Selv om ulikt uttrykk av EGFR-familieligander i svulstene ble påvist, fant vi ingen signifikant klinisk-patologisk assosiasjon. En tett assosiasjon mellom ER og c-erbB-4-uttrykk både i carcinoma in situ og i invasive brystkarsinomer og brystcancercellelinjer ble observert. Funnene antyder at c-erbB-4 kan ha en rolle i endokrin terapi av brystkreft.
I fylloder var uttrykk av Ki67, BM28, p53, EGFR, c-erbB-3 og c-erbB-4 i neoplastiske celler økt parallelt med histologisk grad. Det var også funn av økt uttrykk av ER- α og PR i de epiteliale cellene i fylloder i forhold til i normale epiteliale celler. Funnene i avhandlingen støtter dessuten også at elektronmikroskopi kan brukes i aggressivitetsvurdering av fylloder.
Avhandlingen viser behovet for kartlegging av alle fire EGFR-familiemedlemmene og ER i klinisk vurdering og behandling av brystkreftpasienter. C-erbB-2-positive brystkreftsvulster med forskjellig uttrykk av EGFR, c-erbB-3 og særlig c-erbB-4 kan være assosiert med forskjell i klinisk respons på anti-cerbB-2-terapi. Det er også stort behov for videre studier av c-erbB-4 og dets signaltransduksjon, fordi funnene fra vår gruppe, også bekreftet av andre, nå peker på at c-erbB-4 har en antagonistisk rolle mot c-erbB-2. Funnene er således viktige for klinisk optimalisering av immunterapi rettet mot medlemmer av EGFR-familien.
