Ny test for ventrikkeltømming

Under faste fremviser øvre gastrointestinaltractus et syklisk motilitetsmønster (det migrerende motorkompleks, MMC) som veksler mellom ingen kontraktil aktivitet (fase I), noe aktivitet (fase II) og intens aktivitet (fase III). Ved fødeinntak induseres kontraksjoner i distale ventrikkel og tarm som respons på måltidet. Man antar at det migrerende motorkompleks da blir avbrutt og vender tilbake når måltidet er ferdig fordøyd. Motiliteten i øvre gastrointestinaltractus varierer betydelig både intra- og interindividuelt. Denne variasjonen gjør at det kan være vanskelig å skille mellom patologi og normalitet. Et av formålene i denne avhandlingen var å undersøke om den preprandiale motoriske aktivitet i øvre gastrointestinaltractus kan forklare noe av variasjonen i den postprandiale respons. I avhandlingen ble det vist at postprandial ventrikkeltømming, tarmmotilitet og frigjøring av visse gastrointestinale hormoner er avhengig av den preprandiale motoriske aktivitet, hvilket stiller spørsmål ved oppfatningen om at måltidsinntak avbryter det migrerende motorkompleks. Resultatene indikerer at motilitetstester bør foretas synkronisert til MMC-fase for å redusere variasjonen i den postprandiale respons.

I avhandlingen ble også erytromycins effekt på både pre- og postprandial tynntarmsmotilitet studert. I tillegg til å være et antibiotikum virker erytromycin som en motilinagonist. Det er kjent at erytromycin akselererer ventrikkeltømming og kan indusere fase III av det migrerende motorkompleks. I avhandlingen ble det vist at erytromycin stimulerer motorisk aktivitet under faste, men samtidig hemmer postprandial tynntarmsmotorikk. Det har vært foreslått at erytromycin kan brukes som et prokinetikum, men de aktuelle resultatene reiser tvil om hvorvidt en slik behandling totalt sett er gunstig for motiliteten i øvre gastrointestinaltractus.

Som en del av denne avhandlingen ble det også utviklet en test for måling av ventrikkeltømming. Testen er basert på at paracetamol ikke absorberes fra ventrikkel, men meget hurtig fra tynntarm. Etter inntak av et måltid inneholdende paracetamol vil derfor serum-paracetamolnivået delvis gjenspeile ventrikkelens tømmingshastighet. Serum-paracetamol er imidlertid også avhengig av individuell førstepassasjemetabolisme, individuell eliminasjon og ulik distribusjon av paracetamol mellom intra- og ekstracellulærvæske i perioder med rask tømming. Det ble derfor utviklet en algoritme som justerer for disse faktorene som ikke er relatert til ventrikkeltømming. Ved bruk av den nyutviklede algoritmen transformeres også serum-paracetamol til måltidsvolum tømt per tidsenhet, hvilket forenkler tolkingen av testen. Testen ble utprøvd på både friske forsøkspersoner og pasienter samt sammenliknet med en aspirasjonsmetode for måling av ventrikkeltømming. Resultatene viser at testen er valid og måler ventrikkeltømming med høy grad av sensitivitet.

Den nyutviklede testen vil være særlig aktuell hos diabetikere som ofte har patologisk ventrikkeltømming. Diabetikere kan enten ha akselerert eller forsinket tømming, og symptomene gjenspeiler ikke entydig hvilken type tømmingspatologi som foreligger. For å fastsette behandlingsregime er det derfor viktig å kunne bestemme ventrikkeltømmingshastigheten. Den nyutviklede testen er et billig og godt alternativ som ikke utsetter pasienten for stort ubehag eller risiko og som vil kunne utføres ved de fleste sykehus i Norge.