Troms legeforening ser frem til å ta imot landsstyredelegatene i juni. – Vi gleder oss til å vise frem byen, sier Bjørn Straume, leder i hovedkomiteen. Foto G. Kapplan
Det første landsstyremøtet i Tromsø ble holdt for 31 år siden. Den gang var det 59 medlemmer i Troms lægeforening, i dag nærmer medlemstallet seg 750. Det aller første landsstyremøtet i Nord-Norge ble holdt i Bodø i 1965.
De siste 30 årene representerer på mange områder en enorm utvikling for landsdelen. Gode transportmuligheter har selvsagt vært avgjørende for den utviklingen som har funnet sted. Allerede i 1971 var det enkelt å komme til Tromsø, med mindre enn to timers flytur fra østlandsområdet, men antall daglige flyvninger er vel i dag omtrent doblet og antall seter har økt enda mer.
1 000 cand.med. fra Tromsø
I 1971 ble de første akademiske stillingene i medisin ved Universitetet i Tromsø besatt. Mens landsstyremøtet 2002 avvikles, gjøres de siste forberedelser for avsluttende eksamener for den som skal bli den tusende cand.med. som utdannes i Tromsø. Etter hvert utdannes det også regelmessig et betydelig antall spesialister i Nord-Norge. Mange av dem som har sin utdanning fra Universitetet i Tromsø arbeider i landsdelen – dermed har en viktig begrunnelse for å etablere universitetet vist seg å holde stikk. Men medisinsk kompetanse er også blitt et ettertraktet produkt og eksporten sørover er større enn mange sykehusansvarlige i landsdelen ønsker seg.
Organisasjonsdebatt
I Legeforeningens jubileumsbok fra 1986 skriver Ole Berg: «1968-bølgen nådde landsmøtet i 1971… På syttitallet begynte mer almene spenninger å komme til syne. Det som skjedde, var at de politiske motsetninger i samfunnet på en annen og bredere måte enn før slo inn i Lægeforeningen og kom til uttrykk på landsmøtene.»
Møtet i Tromsø var også det første på mange år der det var flere presidentkandidater. Prosessen gikk frem til en endelig avstemning med stemmetallene 44 mot 33. Det var kanskje noen som den gang så en sammenheng med at møtet ble holdt i byen der «det røde universitet» var under etablering.
Det er vel små utsikter til at årets møte i Tromsø blir skjellsettende på samme måte. Ingen allmennpolitiske bølger passerer lengre forbi Legeforeningen i tre år. Tvert imot har Legeforeningen en sentral plass i den helsepolitiske debatt. Landsstyret må nok også på dette møtet håndtere sider ved den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten. Selv om det ikke skal være valg, kan det vel bli harde tak og kanskje like splittede avstemninger som i 1971 med innspillene til organisasjonsdebatt. Men splittende for foreningen blir nok møtet ikke.
Midnattssol i Tromsø?
Endring av regnskapsloven medførte som kjent at møtet, som vi først trodde skulle holdes til høsten, måtte flyttes til forsommeren. Det er mørkt i Tromsø om høsten, men det er usikkert om det ligger snø eller ikke. I juni er det lyst, men spørsmålet om snø eller ikke er også aktuelt på denne tiden. I 1997 lå det 50 cm snø her i begynnelsen av juni.
Sjansen for å se midnattssolen i løpet av de tre døgnene er ganske god. Begynnelsen av juni pleier å være en periode med relativt mye klarvær i Tromsø. Det kan bli 72 timer sol i løpet av tre døgn, men døgngjennomsnittet er 7,2 timer. Vervarslinga for Nord-Norge har registrert temperaturer fra minus 2,5 til pluss 29,5 i løpet juni og opp til 27 mm nedbør på et døgn. Vi har derfor valgt ikke å satse på utendørsaktiviteter, og delegatene kan se frem til hyggelig samvær de tre junikveldene.
