Det er opp til kommunene selv å velge utformingen av tilbudet til eldre innbyggere, enten som plasser i sykehjem eller i omsorgsboliger. Det er også slik at gamle som får plass i omsorgsbolig, blir definert som hjemmeboende – selv om boligen inngår i et helsetun, servicesenter eller i annen institusjon hvor kommunen har samlet sitt pleie- og omsorgstilbud. Dermed har eldre heller ikke krav på behandling fra sykehjemsavdelingens tilsynslege, men må kontakte fastlege og legevakt på lik linje med den øvrige befolkningen.
Så lenge eldreomsorgen er underlagt Sosialdepartementet, er det også vanskelig å slå i bordet med pasientrettighetslovens forskrift om individuell plan for helsetjenestene.
Anette Fosse
Verdighet
– Ideologien fra 1980-tallet om desentralisering og kritikk av de store, upersonlige institusjonene, kan være en årsak til at kommunene har valgt å bygge ut hjemmetjenestene. Dette gjelder særlig for fattige kommuner siden staten yter tilskudd til selve byggingen av omsorgsboliger, men uten at kommunene har budsjett til en medisinsk-faglig fundert drift, sier Jorunn Fryjordet i Legeforeningens helsepolitiske avdeling og redaktør for fjorårets statusrapport N år du blir gammel og ingen vil ha deg (1).
– Eldreomsorgen må bygge på verdighet og ikke oppbevaring, supplerer Anette Fosse i Legeforeningens sentralstyre. Hun mener innholdet i tjenestene får for liten oppmerksomhet: – Omsorgsboliger og sykehjem er to vidt forskjellige tilbud. Blant annet tilfredsstiller ikke personelldekningen i omsorgsboligene behovet som demenspasienter har for heldøgns pleie og omsorg.
Deres påstand om at mange eldre i dag er «feilplassert i eget hjem», ble dokumentert i januar da Legeforeningen møtte Stortingets sosialkomité. Ikke bare gjennom statusrapporten, men også ved fremskrivning av befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå og scenarier presentert av Statens helsetilsyn for sykdomsutviklingen i Norge (2).
Oppstykket eldreomsorg og mangelfull planlegging har ført til at mange eldre i dag er feilplassert. Illustrasjonsfoto
Trenger 80 000 plasser
– Problemet er at de politiske myndigheter, sentralt og lokalt, har betraktet omsorgsbolig og sykehjemsplass som likeverdige alternativer, sier Anette Fosse. Hun viser blant annet til uttalelser fra tidligere sosialminister Guri Ingebrigtsen (Ap), som på nyåret i 2001 sa at handlingsplanen for eldre hadde gitt gode resultater (3).
– Statistikken viser noe annet, sier Fosse. – I perioden 1996–2000 ble sykehjemmene bare tilført 2 424 nye plasser. Det tilsvarende tallet for omsorgsboliger var 13 132. Dekningsgraden for sykehjem er faktisk dårligere i dag enn i 1980. Hvis vi holder fast ved tidligere fastlagte mål om at 25 % av innbyggerne over 80 år trenger sykehjemsplass, er mankoen for å få full sykehjemsdekning på rundt 11 000 plasser.
Når sosialminister Ingjerd Schou (H) i løpet av våren legger frem en bebudet proposisjon om avslutning av eldreplanen, har Legeforeningens lobbyister håp om at politikerne vil endre kurs.
– Vår bekymring kan anskueliggjøres ved å se på utviklingen av aldersdemens. Dette er personer som ikke kan greie seg i omsorgsbolig, men må ha et døgntilbud med bemanning som er kvalifisert for oppgaven. 70 % av dagens sykehjemsbeboere lider av denne alvorlige og ofte underdiagnostiserte sykdommen. I 2005 vil antall demente over 67 år være rundt 55 000, i 2030 vil over 80 000 ha aldersdemens, sier Fryjordet.
|
Tabell 1 Behov for sykehjemsplasser dersom 25 % av alle eldre over 80 år skal få plass. Utarbeidet av Legeforeningen på bakgrunn av Statistisk sentralbyrås (1996–2000) fremskrivning av befolkningstall
|
|
2010
|
|
2030
|
|
2050
|
|
|
Laveste
|
Høyeste
|
Laveste
|
Høyeste
|
Laveste
|
Høyeste
|
|
80+
|
202 000
|
216 000
|
255 000
|
320 000
|
316 000
|
484 000
|
|
Behov
|
50 500
|
54 000
|
63 750
|
80 000
|
79 000
|
121 000
|
|
Manko i forhold til 2000-nivået
|
14 358
|
17 858
|
27 600
|
43 858
|
42 858
|
84 858
|
Venstrehåndsarbeid
Anette. Fosse mener det kan være på tide å vurdere nye organisatoriske løsninger for eldreomsorgen. Man kan for eksempel tenke seg at sykehjemmene blir underlagt Helsedepartementet, og at statlig eierskap bør vurderes for å sikre likeverdighet. Hun avviser at Legeforeningen har vært en bremsekloss for å innfri kravet om individuelle planer, slik pasientrettighetsloven legger opp til.
– Hva med legenes holdning; eldreomsorg blir ofte betraktet som venstrehåndsarbeid?
– Her må vi nok feie for egen dør. Ikke minst må konsultasjonstiden utvides for eldre pasienter, både i sykehus og allmennpraksis slik at pasient og pårørende får bedre og mer systematisk oppfølging, svarer Anette Fosse. For at det skal bli mer attraktivt å være sykehjemslege, må det settes av tid til å gjøre en skikkelig jobb ved sykehjemmet, og til faglig oppdatering: – Jeg mener ikke at tilsynslegen skal gå på ukentlige og tverrfaglige møter for likt og ulikt, men vi bør i sterkere grad prioritere å delta i inntaksvurderingene til sykehjemsplass.
Hun tror neppe at en egen spesialitet i sykehjemsmedisin er veien å gå for å styrke rekrutteringen i egne rekker: – Det er bare i de større byene at det kan være aktuelt å være heltids sykehjemslege. Sykehjemmene utover i landet baserer seg stort sett på allmennpraktikere som har en deltidsjobb som tilsynslege. Disse legene må skoleres i alderssykdommer og sykehjemsmedisin, og her har Legeforeningen en jobb å gjøre.
