Urter med påstått medisinsk effekt

Erik Pomp

Urter med påstått medisinsk effekt

Legemidler i praksis

Erik Pomp Om forfatteren

Se alle artikler

Erik Pomp

Email: erik.pomp@haukeland.no

RELIS Vest

Haukeland Sykehus

Postboks 1

5021 Bergen

Artikkel

Mange gamle og nye legemidler er basert på definerte potente substanser isolert fra planter eller mikroorganismer. Naturmidler basert på planter (urtemidler) som ikke er godkjente legemidler er derimot ofte blandinger av mange substanser, gjerne markedsført i legemiddelliknende form. Populariteten av slike midler er økende i den vestlige verden, ikke minst blant ressurssterke og velutdannede mennesker. Mange pasienter som oppsøker lege bruker urtemidler. Kunnskap om hvorfor pasienter bruker urter, om mulige effekter, mulige skadevirkninger og om interaksjoner med legemidler er derfor nyttig.

For å forbedre kommunikasjon og få frem nyttige anamnestiske opplysninger er det nødvendig med et åpent sinn og aktuell bakgrunnskunnskap. De fleste brukere av urtemedisin vil neppe bry seg om avvisende holdninger hos leger (1).

Begrepsdefinisjoner vedrørende alternativ medisinsk bruk av urter er omtalt av Aarbakke-utvalget (2). En filosofi om at det er bedre med et mangfold av ”myke” effekter enn med én potent, målrettet virkning har fotfeste blant brukere og utøvere av urtemedisin (3). Innen alternativ medisin er bruk av urter som inneholder potente substanser stort sett forlatt. Dette bidrar til den feilaktige forestillingen om at naturstoffer bare er trygge og ”snille”.

Disse midlenes popularitet står i kontrast til mengden og kvaliteten på tilgjengelig klinisk dokumentasjon. Dette kan delvis forklares med at midlene kan være vanskelige å patentbeskytte, noe som medfører manglende økonomisk incitament for å gjøre kliniske studier. Såkalte naturlegemidler, som er vurdert av Statens legemiddelverk, har en dokumentert produksjonsmåte, men det er ikke vitenskapelige krav til virksomhet eller sikkerhet (4). For andre markedsførte urtemidler vil ingen av disse aspektene kunne garanteres. Det finnes eksempler på at urtemidler er tilsatt syntetiske legemidler for å ”øke effekten”.

Informasjonskilder

Det publiseres mye om urtemidler hvorav stadig mer i vanlige medisinske tidsskrifter (5 – 9). Lett tilgjengelige lister over utvalgte bøker og andre ressurser på Internett er gjengitt i tabell 1.

Tabell 1 Internett og bøker

Cochrane Collaboration www.update-software.com/abstracts/mainindex.htm

Bandolier, Evidence-based health care www.jr2.ox.ac.uk/bandolier/booth/ booths/altmed.html

Bøker, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo www.ub.uio.no/umn/farm/medisinplanter.html

Ressurser på Internett og bøker, Western Journal of Medicine www.ewjm.com/cgi/reprint/171/3/201.pdf

Klinisk effekt, bivirkninger og interaksjoner

En oversikt over bruksområder, bivirkninger og interaksjoner knyttet til vanlig brukte urtemidler gjengis i tabell 2 (3, 5 – 11). Man må regne med at ulike droger, ekstrakter eller preparater fremstilt av én bestemt plante vil være forskjellige med hensyn til biologiske effekter. Mengden av innholdsstoffer vil også variere mellom ulike produksjonsserier (batch) av et preparat.

Tabell 2 Bruksområde og uønskede effekter av urtemidler¹
Norsk navn Latinsk navn	Foreslått bruksområde og dokumentasjon av kliniske effekter	Forfatterens kommentar	Mulige bivirkninger	Mulige legemiddelinteraksjoner
Dvergpalme Serenoa repens	Benign prostatahyperplasi²	Symptomatisk forbedring hos enkelte, men ikke de fleste	Gastrointestinale besvær, østrogene og antiandrogene effekter	Androgener?
Ginseng (asiatisk) Panax ginseng	Fysisk ytelse³, kognitive funksjoner³, immunsystemet³, type 2-diabetes³ og psykisk velbefinnende⁴	Manglende, inadekvate eller tvetydige data for alle bruksområder	Diaré, hypertensjon, hypoglykemi, søvnvansker, mani, uro, takykardi, østrogene effekter, vaginale blødninger, mastalgi, ødem, amenoré, hudreaksjoner	Nedsatt effekt av warfarin og antihypertensiver, økt effekt av monoaminoksidasehemmere
Hestekastanje Aesculus hippocastanum	Venøs insuffisiens²	Bare kortvarige studier	Kløe, kvalme, hodepine, svimmelhet, gastrointestinale besvær, nyresvikt, levertoksisitet, anafylaksi, allergi	Ingen kjente
Hvitløk Allium sativum	Hyperlipidemi³, claudicatio intermittens⁴, forkjølelse⁵	Dokumentert, men ubetydelig senkende effekt på serumkolesterol	Halitosis, platehemmende virkning, gastrointestinale besvær, allergiske reaksjoner	Warfarin (platehemming og INR-økning)
Ingefær Zingiber officinale	Sjøsyke⁶, hyperemesis gravidarum⁶, cytostatikaindusert kvalme⁶, postoperativ kvalme³	Små studier kan tyde på gunstig effekt ved kvalme og oppkast	Halsbrann	Warfarin?
Kjerringrokk Equisetum arvense	Nyrestein⁵, urinveisinfeksjoner⁵	Ingen kliniske holdepunkter	Ingen kjente	Ingen kjente
Løvetann Taraxacum officinale	Urinveisinfeksjoner⁵	Ingen kliniske holdepunkter	Ingen kjente	Ingen kjente
Matrem Tanacetum parthenium	Forebygging migrene³	Noen positive studier, men den beste studien finner ingen effekt	Munnsår, betennelse i munnslimhinne og tunge, redusert smakssans, leppeødem, gastrointestinale besvær, platehemming	Warfarin (økt blødningsfare pga. platehemming)
Melbær Arctostaphylos uva-ursi	Urinveisinfeksjoner⁵	Ingen kliniske holdepunkter	Levertoksisitet, mørk urin, muligens kreftfremkallende	Ingen kjente
Misteltein Viscum album	Palliativ kreftbehandling³	Mange inadekvate studier. Bedre studier støtter ikke bruken	Smerte i underekstremitetene, feber, smerte på injeksjonsstedet, anafylaksi, kardiovaskulære og sentralnervøse bivirkninger, gastrointestinale blødninger, levertoksisitet	Kardiovaskulære legemidler, sentralnervøst dempende legemidler, immunsuppresiver
Nattlys Oenothera biennis	Premenstruelt syndrom³, atopisk eksem³, revmatiske lidelser³, schizofreni³	Kanskje gunstig ved revmatiske lidelser, men ingen avgjørende studier	Senker krampeterskelen	Antiepileptika
Prikkperikum(Johannesurt) Hypericum perforatum	Depresjon², søvnvansker⁴	Mange positive studier ved depresjon, men den største studien hadde negativ konklusjon	Gastrointestinale symptomer, allergiske reaksjoner, tretthet, uro, fotosensibilisering, toksisk nevropati, maniske reaksjoner	Medikamenter som øker serotonerg transmisjon, redusert effekt av mange legemidler
Purpursolhatt Echinacea purpurea	Forkjølelse³	Terapeutisk effekt ikke adekvat dokumentert. Ingen holdepunkter for profylaktisk effekt	Hudreaksjoner, respiratoriske reaksjoner, levertoksisitet, forverring av sykdommer med autoimmun komponent, økt spyttsekresjon	Redusert effekt av immunsuppressiver
Svarthyll Sambucus nigra	Influensa⁶	Én liten studie; oppfølgende studier er ikke publisert på sju år	Ingen kjente	Ingen kjente
Tempeltre Ginkgo biloba	Kognitiv svikt², tinnitus⁴, claudicatio intermittens²	Gunstig ved kognitive forstyrrelser. Den største studien om tinnitus viste ikke gunstig effekt. Beskjeden forbedring ved claudicatio	Hemmer plateaktiverende faktor, hjerneblødning, gastrointestinale besvær, hodepine, hudreaksjoner, redusert krampeterskel	Warfarin, platehemmere, antiepileptika, trisykliske antidepressiver
Tetre Melaleuca alternifolia	Lokalt antiseptikum, akne³, hudmykoser³	Ingen avgjørende studier om hudlidelser	Kontaktdermatitt, peroral bruk forbindes med alvorlig sentralnervøs toksisitet	Ingen kjente
Tranebær Vaccinium macrocarpon	Forebygging av urinveisinfeksjoner³, behandling av urinveisinfeksjoner⁵	Ingen betydningsfulle effekter ved symptomatiske infeksjoner	Ingen kjente, men ikke alle liker smaken	Ingen kjente
Vendelrot Valeriana officinalis	Søvnvansker³, uro⁵	Ingen avgjørende kliniske data for noen av de foreslåtte bruksområdene	Levertoksisitet, sedative effekter, hodepine, hjerterytmeforstyrrelser, uro	Forsterker effekten av sentralnervøst dempende legemidler
¹Tabellen bygger på opplysninger fra samtlige kilder referert i artikkelen, samt en rekke andre tidsskriftartikler og leksikografiske opplysninger (spesifikke kildereferanser fås ved henvendelse til forfatteren) ²Metaanalyse eller systematisk oversiktsartikkel med overveiende gunstig konklusjon er publisert ³Metaanalyse eller systematisk oversiktsartikkel med overveiende tilbakeholden eller negativ konklusjon er publisert ⁴Randomiserte, placebokontrollert(e) studie(r) med negativ konklusjon er publisert ⁵Ingen relevante kliniske studier funnet ⁶Randomiserte, placebokontrollert(e) klinisk(e) studie(r) med gunstig konklusjon er publisert ² og³ forutsetter at det foreligger enkelte placebokontrollerte studier

Tilgjengelige kliniske data er ikke uten metodologiske feil og kan ha publikasjonsbias. I prinsipp vil alle substanser med farmakologiske effekter, inklusive substanser i urter ha bivirkninger, og kunne føre til legemiddelinteraksjoner. Bruk av enkelte urtemidler kan være uheldig ved operasjoner. Seponering én uke før planlagt kirurgi er generelt tilstrekkelig.

Graviditet og amming

Urtemidler har knapt vært gjenstand for studier vedrørende graviditet og amming. Ettersom eventuelle gunstige effekter vanligvis er svakt dokumentert, er det oftest ingen klar fordel som oppveier en eventuell risiko, også om risikoen bare er teoretisk. Bruk av urtemidler under graviditet eller ved amming kan sjelden forsvares hos den aktuelle pasientgruppen og bør derfor frarådes.

Spalten er redigert av Olav Spigset i samarbeid med Avdeling for legemidler ved St. Olavs Hospital og de øvrige klinisk farmakologiske miljøene i Norge

Se også kunnskapsprøve på www.tidsskriftet.no/quiz

Hovedfunn

Hovedbudskap

- Bruk av urtemidler er økende i den vestlige verden.
- Urtemidler forbindes med ønskede effekter, men midlene har også uønskede effekter og kan interagere med -legemidler.
- Pasientens eventuelle bruk av urtemidler bør være en del av anamnesen.

Litteratur

Beyerstein BL. Alternative medicine and common errors of reasoning. Acad Med 2001; 76: 230 – 7.

Norges offentlige utredninger. Alternativ medisin. NOU 1998: 21. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1998.

Elvin-Lewis M. Should we be concerned about herbal remedies? J Ethnopharmacol 2001; 75: 141 – 64.

Statens legemiddelverk. Naturlegemidler. www.legemiddelverket.no/natur/naturlegemidler.htm (1.2.2002).

Ernst E. Herbal medicines: where is the evidence? BMJ 2000; 321: 395 – 6.

Mar C, Bent S. An evidence based review of the 10 most commonly used herbs. West J Med 1999; 171: 168 – 71.

Boullata JI, Nace AM. Safety issues with herbal medicine. Pharmacotherapy 2000; 20: 257 – 69.

Fugh-Berman A. Herb-drug interactions. Lancet 2000; 355: 134 – 8.

Vaes LPJ, Chyka PA. Interactions of warfarin with garlic, ginger, ginkgo, or ginseng: nature of evidence. Ann Pharmacother 2000; 34: 1478 – 82.

ESCOP Monographs. Exeter: European Scientific Cooperative on Phytotherapy, 1999.

Ernst E. Risks associated with complementary therapies. I: Dukes MNG, Aronson JK, red. Meyler’s side effects of drugs. 14. utg. Amsterdam: Elsevier, 2000: 1649 – 81.

Kommentarer

(0)

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Publisert: 28. februar 2002

Utgave 6, 28. februar 2002

Tidsskr Nor Lægeforen 2002;

122: 624-5

Old Drupal 7 Site

Hovedmeny

Urter med påstått medisinsk effekt

Informasjonskilder

Klinisk effekt, bivirkninger og interaksjoner

Graviditet og amming

Hovedbudskap

Kommentarer

Anbefalte artikler