Årets vinterleker i USA måtte han bivåne hjemme fra TV-stuen, til gjengjeld satt han klistret til skjermen for å følge Daniel Franck og de andre brettkjørerne. Dag Ove Karsten har nemlig vært trener for samtlige utøvere i den norske OL-troppen. Til daglig er han turnuslege ved Sandvika legesenter i Bærum kommune.
Halfpipen i Kirkerudbakken i Bærum er et av flere treningssteder Dag Ove Karten oppsøker på sine fridager. Foto T. Sundar
Eventyrlig oppsving
Telemarkingen har drevet med snøbrett på toppnivå helt siden 1989, da han vant NM og tok fatt på en treårig proffkarriere. Livet hans bestod av 200 reisedager i året og deltakelse i World Cup-renn i USA, Europa og Japan. Han var treningskompis med den norske brettlegenden Terje Håkonsen, men i konkurransesammenheng måtte han finne seg i å være en evig toer.
Som landslagssjef under Nagano-lekene i 1998 kunne han imidlertid høste æren for at det ble to sølv på den norske medaljekontoen. Siden det var første gang snøbrett var OL-gren, smakte det nesten gull av sølvet, bedyrer Dag Ove Karsten. De siste årene har han hatt en bistilling som koordinator i Olympiatoppen, en rolle som har gjort ham til en ressursperson innen brettsporten. Så, i fjor høst, ble det slutt på engasjementet der.
– Jeg ønsket å fortsette, men den dårlige økonomien i Snøbrettforbundet fremtvang nedskjæringer. Min koordinatorpost var en av flere stillinger som gikk inn, beklager han.
Men Karsten er klar til å brette opp ermene på ny, og vil gjerne være med på å fornye organisasjonen rundt landslaget.
– Rekrutteringen til sporten er massiv, og det er utrolig å oppleve hvordan interessen har tatt av de siste årene. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for ungdom som vil satse på sporten, sier han.
Surfekultur
Han var 12 år da han fikk sitt første snøbrett i 1983. Den gangen var det umulig å oppdrive et eneste brett i Norge, så den unge entusiasten bestilte en prototype fra USA.
– Brettsporten oppstod i California, som en del av surfekulturen. En glup amerikaner tenkte: Det må da være mulig å surfe i snø! Han konstruerte det første snøbrettet etter mønster fra rullebrettet. Gradvis ble sporten populær i Europa, men først i 1990-årene slo den virkelig an i Norge.
– Hva er det som fascinerer mest?
– De kreative mulighetene. Du kan boltre deg i løssnøen, kjøre forover eller baklengs. Snowboard dreier seg om fart, rytme og balanse; om å flørte med gravitasjonskreftene. Og så har vi vårt eget stammespråk, preget av amerikanske ord og uttrykk.
– Da jeg begynte var snowboard en videreføring av surfe- og rullebrettkulturen. Vi var gutta i alpinbakken som nektet å gå i trikot! Sånn er det nok fremdeles, smiler Dag Ove Karsten.
Kommet for å bli
Selv om snøbrett i Norge har vært i skyggen av tradisjonelle alpingrener som slalåm og telemark, har interessen eksplodert i Mellom-Europa og USA, forteller han.
– Det så vi under OL i Salt Lake City, der snøbrett, fristil og kulekjøring var blant de mest populære øvelsene blant publikum. Brettsporten er kommet for å bli, også i Norge. Brettkjørerne har inntatt alpinbakkene, og stadig flere alpinanlegg får halfpipe. Brettsporten har dessuten påvirket skisporten. Et synlig resultat av dette er den nye typen alpinski med innsving, såkalte carving-ski, konstruert etter fasongen på snøbrettet, sier han.
Også innen brettsporten har det skjedd store forbedringer av utstyr og treningsmuligheter. I dette miljøet er Dag Ove Karsten ikke bare for en veteran å regne. Han er faktisk en nestor.
– På stammespråket snakker vi om «old school» og «new school», to kulturer som skiller seg litt fra hverandre gjennom valg av utstyr og øvelser. Jeg tilhører den gamle skolen, vi som begynte å kjøre snøbrett før 1990. Sammenliknet med dagens brettkjørere, hadde vi nærmest primitivt utstyr og primitive treningsforhold, sier han.
Selv om han har pensjonert seg som elitetrener og tatt fatt på yrket som lege, har 31-åringen ingen planer om å gi seg med sine sportslige utskeielser. Han er også i gang med å kartlegge skader hos brettkjørere på toppnivå, et prosjekt han gjennomfører i samarbeid med ortopeden Henrik Moen ved Ringerike sykehus.
– Hva har dere funnet ut, så langt?
– At det blant annet er en overhyppighet av ankel- og kneskader blant elitekjørerne. Dette til forskjell fra hobbykjørere, som først og fremst får håndleddsbrudd når de skader seg, opplyser snøbrettlegen.
