Tidsskriftet er Legeforeningens tidsskrift. Det betyr at Tidsskriftet skal være en medisinsk-vitenskapelig og fagpolitisk publikasjon for Legeforeningens medlemmer. Men det betyr ikke at meninger som kommer til uttrykk i Tidsskriftet, nødvendigvis er Legeforeningens offisielle meninger. Det kan være grunn til å minne om dette – ikke minst ved et redaktørskifte.
Hovedprinsippet er at alt som publiseres i Tidsskriftet, inkludert redaksjonelle artikler, korrespondanseinnlegg, bokanmeldelser etc., gir uttrykk for forfatterens (eller forfatternes) meninger. Artiklene skal ikke reflektere Legeforeningens offisielle synspunkter eller synspunktene til de institusjoner forfatterne er tilknyttet (med mindre det eksplisitt er gitt uttrykk for dette). Redaksjonen har ansvar for å kvalitetssikre best mulig innholdet i det som står på trykk, men tolkinger og standpunkter er forfatternes. Det finnes unntak: Hvis helsedirektøren skriver om hva han/hun mener er medisinsk forsvarlig praksis, skriver han/hun ikke som privatperson. Og på sidene Fra foreningen er det Legeforeningens gjeldende politikk som kommer til uttrykk.
Tidsskriftet skal, ifølge Legeforeningens lover, redigeres etter den såkalte redaktørplakaten (1). Redaktørplakaten regulerer forholdet mellom redaktør og eier/utgiver av en publikasjon. Den gir redaktøren visse rettigheter og understreker redaktørens plikt til å redigere på et fritt og uavhengig grunnlag og til å «fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling».
Mange mener at meningsutvekslingen i Tidsskriftet bør bli friere og friskere, fordi saker ofte belyses bedre gjennom argumenter og motargumenter enn gjennom såkalt nøytrale eller balanserte fremstillinger. Det er lite som er udiskutabelt. Selv de enkleste utsagn og tilsynelatende åpenbare fakta kan tolkes på ulike måter. Det meste kommer an på øynene som ser og ørene som hører! Hvor dyrt et medikament er, for eksempel, bedømmes ulikt av den som er frisk og av den som trenger behandling, selv om kronebeløpet vi snakker om er det samme.
Den som tror på demokrati, tror på argumentasjon. Den som tror på forskning, tror på kollegial kritikk og dermed på at etablerte sannheter kan utfordres. Derfor er meningsbrytning i Tidsskriftet både ønskelig og nødvendig. Redaktøren har, i henhold til redaktørplakaten, plikt til å åpne Tidsskriftets spalter. Det er like viktig at leserne åpner sine sinn og på en fordomsfri måte møter standpunkter som presenteres.
Fagpressens redaktørplakat
Redaktørens plikter og rettigheter
En redaktør skal alltid ha pressens ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
Gjennom sitt blad skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for leseren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er bladets egne meninger og vurderinger.
En redaktør forutsettes å dele sitt blads grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal han/hun ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme bladets meninger, selv om disse i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i en uløselig konflikt med bladets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med hans/hennes egen overbevisning.
Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for bladets innhold. Redaktøren leder og har ansvar for sine medarbeideres virksomhet, og han/hun er bindeleddet mellom utgiveren, styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet til sine medarbeidere i samsvar med sine fullmakter.
Redaktørplakaten, med samme innhold som dagspressens redaktørplakat, ble vedtatt i konstituerende møte i Fagpressens Redaktørforening 4. mai 1973 og anbefalt av styret i Den Norske Fagpresses Forening 21. mai 1973.
