100 spørsmål om hjertet

Målgruppen er kardiologer og allmennmedisinere som behandler hjertepasienter. Ifølge vaskeseddelen er boken en autoritativ og praktisk guide til behandling i kompliserte situasjoner. Videre heter det at den ”takler de vanskelige problemene du ofte har ønsket, men aldri våget å spørre om”. Den utgir seg for å være ”et uvurderlig hjelpemiddel – ikke bare for erfarne kardiologer – men også for andre som arbeider med hjertepasienter”.

Etter min mening innfrir ikke boken helt denne bastante reklamen. De 100 spørsmålene besvares av forskjellige forfattere. De fleste tilhører miljøet i London, et lite antall er ikke-europeiske. Boken er i paperback. Den har et hendig format, er velskrevet og lettlest. Spørsmål-svar-metoden er en uvant tilnærming til kliniske problemstillinger for en godt voksen kliniker.

Boken omhandler det meste av kardiologien. Den er oppdatert når det gjelder kliniske studier og presenterer kunnskapsbasert medisin. Det er gode litteraturhenvisninger til hvert kapittel.

Vanlige tilstander som hypertensjon og koronarsykdom behandles relativt inngående. ICD (implantert kardioverter defibrillator) har også fått grundig gjennomgang. Dette er naturlig og nyttig fordi antall pasienter i denne gruppen stadig øker. Et annet viktig emne er betablokkerbehandling ved hjertesvikt. Også her gis det en brukbar oversikt.

Eksempel på andre spørsmål: Hvilke hjertepasienter bør aldri bli gravide? Hvordan bør slektningene til en pasient med plutselig hjertedød utredes? De fleste spørsmålene er relevante, men noen er mer spesielle, som for eksempel: Hva er Ross-prosedyren? Hvilken rolle har permanent pacemakerbehandling ved hypertrofisk kardiomyopati?

Stort sett er svarene gode, enkelte kanskje noe overfladiske. Et utførlig innholdsregister gjør at man ikke nødvendigvis må gå veien om spørsmålene for å bruke boken.

100 questions in cardiology kan absolutt anbefales for kardiologer og andre leger som behandler hjertepasienter og som ønsker en lettlest oppdatering i kardiologi. Den kan likevel ikke erstatte noen klassisk lærebok. I kardiologien er det dessverre ikke alltid slik at ”to hjerter banker i takt” – det er sjelden at to pasienter likner hverandre så mye at de gir opphav til nøyaktig de samme spørsmålene. Svarene er aldri identiske. Å stille de riktige spørsmålene er en del av selve legekunsten.