Humanistiske fag i medisinen – trenger vi det?

De fleste leger er vant til å tenke på medisin som et naturvitenskapelig fag – humanister og deres fag trengs ikke for å forstå hvordan vi skal diagnostisere og behandle. Denne boken stiller spørsmål ved en slik forståelse. Tittelen Medical humanities kan kanskje oversettes med ”medisinens humanistiske dimensjon”. Denne dimensjonen belyses her gjennom 16 ulike essayer.

Forholdet mellom humanistiske fag og medisinsk fagutøvelse og utdanning drøftes i flere av dem. Spørsmålet om middel og mål blir stilt – skal humaniora være et middel til å skape mer forståelsesfulle leger, eller er den humanistiske dimensjonen et mål i seg selv? Svaret er begge deler, og begrunnelsen er grundig.

Andre essayer er i seg selv eksempler på at humanistiske fag får frem innsikter som vi trenger i praktisk fagutøvelse. Et eksempel er kapitlet om medisinsk historie. Medisinens utvikling har fulgt resten av samfunnets utvikling som hånd i hanske. Til enhver tid tror vi at vi forstår sykdommenes natur, mens historien viser at nye teorier stadig endrer vår oppfatning. Kaosteori er et eksempel på en ny teori som kan vise seg å snu opp ned på mye av vår forståelse av medisinen. Kunnskap om endringer i samfunnets forståelse av seg selv er viktig, ikke minst for leger. Et par kapitler omhandler hvordan man har lyktes med å inkorporere drama, litteratur og annen kunst i medisinstudiet flere steder i Storbritannia – universitetene i Norge har definitivt et og annet å lære!

Boken har litt preg av hummer og kanari når det gjelder innhold. Den løse strukturen gjør den imidlertid godt egnet som en innføring for medisinere med nysgjerrighet på hva humanistisk vitenskap kan bidra med til vårt fag.