Psykiatrisk opplysning

Boken forteller om en ung schizofren gutts økende psykotiske og paranoide verden, fra han blir lagt inn første gang til han til slutt tar sitt eget liv. Boken er utgitt med støtte fra det danske PsykiatriFonden. Boken er skrevet av Jakobs mor, og forteller hans historie gjennom hennes opplevelse og forståelse av det som skjer med ham. PsykiatriFonden skal ”utbedre kjendskapen til psykiske lidelser” og gjør dette ved blant annet å utgi bøker om emnet. Denne boken ser jeg som et ledd i denne kunnskapsformidlingen.

Med boken er det et ønske om å gjenfortelle sykehistorien til Jakob gjennom de pårørendes øyne, men den har helt klart en annen pedagogisk intensjon hvor den skal opplyse om schizofreni. Boken er best når moren forteller om sine reaksjoner på sønnens sykdom og når hun gjenforteller sønnens psykotiske tankverden slik han åpenbarer den til henne og sine omgivelser. Dessverre er ikke blandingen av autentisk fortelling og opplysning vellykket. Spesielt gjelder det formidlingen av hans selvmord. Det blir for hastig gjengitt. Et så vanskelig tema fortjener en helt annen formidling enn det de to siste sidene i denne boken klarer. Kanskje er historien skrevet for tidlig? Det pedagogiske ved boken er det minst vellykkede, da jeg mener at Jakobs historie mer opprettholder myten om at schizofreni ikke lar seg behandle og at motsetningene mellom pårørende og behandlerverdenen fortsatt er stor. Derfor hadde det kanskje vært viktig at en pårørende og pasient anmeldte den. Boken er først og fremst beregnet for dem.