Det har vært ti satsingsområder innenfor den nasjonale strategien. I alt er det bevilget 72 millioner kroner til kvalitetsforbedring og 60 kvalitetsutviklingsprosjekter har fått støtte i perioden 1995–2000.
– Det er behov for å samle erfaring om forbedringsprosjektene, sa seniorrådgiver ved Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen.
– Erfaringene så langt er noe varierende. Gjennom systematisering av regelverket er etaten blitt bedre i stand til å utføre tjenester. Når det gjelder kvalitetsrådgiverprogrammet i sykehus, så har dette hatt en antatt god effekt. Det har også vært stor etterspørsel fra kommunene, samtidig som spesialisthelsetjenesten nok er kommet lenger enn kommunehelsetjenesten, påpekte han.
Petter Øgar, Irma Iversen, Anders Wahlstedt og Jan Fredrik Andresen presenterte erfaringer fra nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten. Foto L.B. Johannessen
Mer legetid til pasientene
Fra 1984–2000 har pasientombudet i Akershus behandlet 2 226 saker innen somatikk og 174 innen psykiatri.
– De fleste somatikksakene er innen generell og ortopedisk kirurgi, manglende omsorg, krav om journalkopi og rettelse/tillegg til journal, sa pasientombud i Akershus, Irma Iversen. Hun trakk frem flere kvalitetsforbedringsområder, blant annet må pasientene få tilsvar, det må innføres tilgang til henvisning og epikrise, det må mer legetid til pasientene og pasienter som får utsatt planlagte operasjoner må komme først i operasjonskøen.
Siden 1995 har Vest-Agder sykehus rettet oppmerksomheten mot kvalitetsarbeid og det er bygd opp et kvalitetssystem ved sykehuset.
– Utfordringen er ledelseskvalitet, vilje til å utnytte tverrfaglig kompetanse, forståelse for fagkunnskap, respekt for andre faggruppers bidrag, evne til teamarbeid og til å forvalte sykehusets ressurser i et helhetsperspektiv, sa direktør Anders Wahlstedt, og understreket at de må se dette fra pasientenes ståsted.
Helsetjenesten må sette dagsorden
– Det har gått svært dårlig i kommunehelsetjenesten, men trolig ikke fullt så dårlig i spesialisthelsetjenesten, sa fylkeslege i Sogn og Fjordane, Petter Øgar.
– Toppstyrt diktat, mangelfull forankring i utøvende miljøer, dårlig kommunikasjon og for dårlig kjennskap til tjenestene, mangelfull respekt og kunnskap om utøvende helsetjenesters rammevilkår er noen av årsakene til at det gikk galt, sa Øgar som understreket at kvalitetsutvikling må oppleves som nyttig for dem som skal bruke systemet.
– La helsetjenesten sette dagsorden, sats på lokal erfaring og erfaringsoverføring og sørg for raske og synlige resultater, sa han.
