Kanskje er jeg den eneste nordmann som har lest denne boken, og det er synd. Den er utgitt av Pensionist-studiekredsene i Viborg og er en samling av gamle danskers tanker om alderdommen. Gamle dansker lever fremdeles i Grundtvigs kultur, og det preger deres tanker.
Ester Möller (84), tidligere praktiserende lege, skriver med humør og humor om at hun er i ”visnealderen”, men: ”Livet er et eventyr – i medgang og modgang – og jeg har selv indflydelse på det.”
Jacob Höjlund (78), tidligere lokalpolitiker og kulturell altmuligmann, skriver at det er ikke lediggang, men kjedsomhet som er roten til alt ondt. Derfor er det viktig å ta ansvar for egen tilværelse og bruke tiden ”som det umistelige gode den altid er”. Han bekymrer seg over eldreegoismen som glemmer rikdommen ved å gi til andre. Mange eldre er friske og burde gjøre noe for de svake i samfunnet, ikke minst for de skrøpelige eldre.
Otto Krabbe (84), tidligere seminarierektor, er opptatt av ”eldrekultur” og tar utgangspunktet i Nordahl Griegs ord: ”Gå inn i din tid.” Det gjelder å gi liv til årene, og medansvarlighet er hans slagord. Han peker på at pensjonistene snart utgjør en tredjedel av de stemmeberettigede. Engasjer deg!
Erik Olaf-Hansen (80), tidligere journalist og spesialist i livsstil og vin, har et bokstavelig talt festlig innlegg om at ”Syndens vej er farbar!” Hans spark til ”sundhedsmafiaen” er (etter min mening) selvfølgelig helt feil, men så godt formulert at jeg gleder meg over det. Han siterer en klok gammel franskmann, Francois de la Rochefoucauld, som sa: ”Den der lever uden dårskab, er ikke så klog, som han selv tror.”
Svend Heinild (87), tidligere overlege, har et nydelig essay ”Om at blive set”. Han tar utgangspunkt i den svenske forfatteren Göran Tunströms ord: ”Det er verre enn alt annet å leve uten å bli sett.” Menneskenes behandling av hverandre er vår tids egentlige kreftsykdom, sier han.
Jeg har lest denne lille boken med stor glede og blitt imponert over at disse gamle danskene har så mange kloke tanker og skriver så glimrende. Dette er en bok både for gamle – til trøst og inspirasjon, og for yngre – til å forstå mer av livet og av de gamle. Spesielt tror jeg boken kunne hjelpe mange leger til å forstå sine eldre pasienter – og glede seg over dem og med dem.
Peter F.
Hjort
Blommenholm
