Sammen med de to andre ansattrepresentantene i det regionale foretaksstyret, stemte Løvstakken mot forslaget til driftsbudsjett for Helse Øst da dette skulle vedtas 5. februar.
I en protokolltilførsel fra Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Kommuneforbundets representanter beklager de at budsjettbehandlingen ble holdt bak lukkede dører. Dette mener de har medført at innspill fra pasientorganisasjoner og ansatte ikke har nådd styret (1).
Ulik praksis
I likhet med flere stortingspolitikere har avdelingsoverlegen ved Ullevål universitetssykehus etterlyst en avklaring om hva offentlighetsloven skal innebære for de 47 nye helseforetakene. Loen gir en rekke innsynsmuligheter, men overlater til det enkelte helseforetak å avgjøre hvorvidt styremøtene skal være åpne. Løvstakken forteller at tolking av offentlighetsloven har stått på sakskartet i alle regionale styrer, men at de ansattes representanter hittil har utgjort mindretall i ønsket om å praktisere møteoffentlighet.
Heller ikke tidligere helseminister Tore Tønne (Ap) fant grunn til å overprøve styrenes skjønnsmessige vurdering på dette punkt (2). Imidlertid understreket Tønne at selv om styrene bestemte seg for lukkede dører, skal saksliste og møteprotokoll være offentlig tilgjengelig. Dette er senere fulgt opp av den nye regjeringen, som i Stortingets spørretime har understreket behovet for mer offentlighet (3).
Så langt er det bare ett av fem regionale styrer som praktiserer møteoffentlighet. Olav Helge Førde, styreleder for Helse Nord, oppgir som fremste årsak til stengte styrerom at han vil slippe lokaliseringsdebatter (2). Imidlertid har styret i Helse Midt-Norge inntatt en annen holdning. Noe av det siste styreleder Paul Hellandsvik gjorde før han skiftet hatt og ble administrerende direktør for det samme foretaket, var å få tilslutning til åpne styrerom (4).
Kåre Løvstakken
BI-mal villeder
Kåre Løvstakken understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, men at årets budsjettbehandling i Helse Øst kan tjene som eksempel på at spesialisthelsetjenestens nye eier bør sørge for større åpenhet om styrets arbeid.
– Fra Helsedepartementets side har alle foretak fått to sett styringssignaler for årets virksomhet: aktiviteten skulle videreføres på samme nivå som i 2001, og budsjettet måtte være i balanse. Men når vi ser de reelle behovene, blir det umulig å forene disse to linjene, mener Løvstakken.
I protokolltilførselen hevder de ansattes representanter at årets budsjett for deres region vil kunne bidra til å villede eierne. De minner om at reformens hovedmål er å bedre kvalitet og tilgjengelighet: – Innsparingskravene for 2002 vil innebære direkte kutt på budsjetter i sykehus som allerede er hardt presset, fremholder ansattrepresentantene Egil Hverven, Kåre Løvstakken og Kristin Rødahl.
– Slikt skjer når foretaket utelukkende skal styres etter en BI-mal hvor budsjettbalanse er rettesnor, legger Løvstakken til. Han viser til at de andre foretaksstyrene i stedet har valgt å synliggjøre at man vil få helt forståelige og påregnelige underskudd.
Innsyn nødvendig
Kåre Løvstakken presiserer at når styret først har fattet et vedtak, hører det med til spillereglene at styremedlemmene forholder seg lojale til det. Imidlertid vil han imøtegå styreleder Siri Hatlens argumentasjon, om at innspill fra ansatte og brukerorganisasjoner heller skal foregå lenger ned i organisasjonen (5): – Det er å skyve ansvaret fra seg. Vi driver med helsepolitikk, og lever ikke i et vakuum. Da må vi åpne for at ulike pressgrupper får anledning til innsyn i saksfremleggene, og at offentligheten kan overvære styrets diskusjoner, sier han. En snau styreprotokoll, hvor det stort sett bare blir referert hvem som har orientert om den enkelte sak og at styret tar den fremlagte informasjonen til etterretning, fører til et demokratisk underskudd, mener Løvstakken.
– Jeg har gjentatte ganger hatt protokolltilførsler i Helse Øst, hvor jeg har påpekt behovet for å følge Stortingets krav om mer offentlighet, sier Løvstakken. – Likevel har det ikke vært lett å nå frem. Det var derfor positive signaler helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) gav i fjor høst, sier Legeforeningens representant. Han fikk også gehør for sine synspunkter da sentralstyret møtte Stortingets sosialkomité på nyåret.
– Det er viktig at uenighet og reelle diskusjoner kommer frem. Dette handler om tillit og ytringsfrihet, at alle parter i demokratiet ønsker åpenhet (6). Særlig der hvor det er dissenser, må det enkelte styremedlem arbeide aktivt for å få innspill fra fagmiljøene. Men de må også kunne uttale seg offentlig etter møtene, sier avdelingsoverlegen.
Kåre Løvstakkens økende bekymring for demokratiets kår i Helse Øst har gjort at han vil forfølge saken i Legeforeningens politiske organer. Men heller ikke i egen organisasjon praktiseres den åpenheten Løvstakken etterlyser.
– Bør sentralstyrets møter holdes for åpne dører?
– Det er noen forskjeller her; Legeforeningen er en medlemsorganisasjon og handler på vegne av medlemmene, mens helseforetakene driver et offentlig helsevesen på vegne av oss alle. Det må være en selvfølge at offentligheten skal ha innsyn i det som skjer i disse foretakene. Nå oppfatter jeg ikke Legeforeningen som lukket. Så langt i år har bare én sentralstyresak vært unntatt offentlighet. Vi har alt å tjene på å være åpne både i forhold til medlemmene og samfunnet ellers, svarer Kåre Løvstakken.
