Da jeg den 15. oktober 2001 hørte nyhetene på P4 og senere debatten på samme kanal ble jeg meget opprørt. Daværende visepresident og Aplf-leder Hans Kristian Bakke forsvarte allmennlegenes forskrivningspraksis av p-piller til jenter ned til 12 års alder, og det forhold at de unnlot å orientere foreldrene under henvisning til forskrifter i pasientrettighetsloven. Han påstod at han hadde flertallet av norske leger med seg i sitt forsvar av denne allmennlegepraksis.
Det faktum at den seksuelle lavalder er 16 år, og at det er kriminelt å ha sex med barn under denne alder, endret ikke denne holdningen. Hormonpreparaters effekt på barn var han ikke i nærheten av. Derimot sier spesialisten i allmennmedisin at ”hvis allmennlegen har inntrykk av at 12-åringen kan ta vare på seg selv, er det helt i orden å foreta forskrivningen av p-piller uten å orientere foreldrene”.
Etter at en incestdømt 42-åring fikk utskrevet Viagra i fengselet i samme periode som han forgrep seg på sønnen sin som kom på besøk, er det nå blitt avdekket nok et tilfelle av Viagra-forskrivning til sexforbryter i fengsel. I NRK Dagsrevyen 12. februar 2002 fremkommer Legeforeningens holdning: ”President i Den norske lægeforening, Hans Kristian Bakke, sier til NRK at han synes det bør være lov til å skrive ut Viagra-resept til innsatte som er dømt for seksualforbrytelser.”
Den image som Legeforeningen signaliserer i mediene ved disse to eksempler, gjør at jeg føler meg beklemt over mitt medlemskap i foreningen. Blir slike holdninger som beskrevet vurdert og klarert av Profilutvalget, Helsepolitisk avdeling og Informasjonsavdelingen i Legeforeningen på forhånd?
