Studien omfattet 365 pasienter med stabil schizofreni eller schizoaffektiv lidelse (1). Pasientene ble randomisert til behandling med risperidon eller et tradisjonelt antipsykotikum (haloperidol). De fleste pasientene hadde vært syke i mer enn ti år.
Flere pasienter avbrøt behandlingen i haloperidolgruppen enn i risperidongruppen. Ved avslutningen av studien etter ett år hadde flere pasienter med haloperidol fått tilbakefall enn pasienter med risperidon (60 % versus 34 %, p < 0,001). Det er usikkert om disse funnene er overførbare til andre nyere antipsykotika.
– Dette er en viktig studie, fordi den ser på medikamentell behandling av schizofreni over noe lengre tid enn det som har vært vanlig, sier førsteamanuensis Tor K. Larsen ved Rogaland psykiatriske sjukehus.
Funnene samsvarer med klinisk erfaring. Det virker som om pasienter med schizofreni tolererer bivirkninger som trøtthet og vektøkning bedre enn de motoriske bivirkningene, som er vanlige ved tradisjonelle antipsykotika, ifølge Larsen.
– Slik jeg ser det, har vi i dag nok kunnskap om at atypiske antipsykotika har lavere forekomst av alvorlige bivirkninger, og disse bør derfor være førstevalg ved psykoser. Det er problematisk at studien er sponset av et legemiddelfirma (2). Kan vi ha full tillit til at studien ville ha blitt publisert ved negative funn? Kanskje er det på tide at den farmasøytiske industrien etablerer nøytrale fond som brukes til denne type forskning, sier Larsen.
