Leverreseksjon ved ventrikkelcancer
Japan har høy forekomst av ventrikkelcancer og gode muligheter til å foreta epidemiologiske studier av denne tilstanden (Annals of Surgery 2002; 235: 86–91). Bør levermetastaser behandles kirurgisk? I en studie med 807 pasienter med adenokarsinom i ventrikkelen hadde 90 metastaser til leveren, og 19 av disse gjennomgikk kurativ leverreseksjon. Ett år etter inngrepet levde 77 %, fem år etter 34 %. Pseudokapsel rundt metastasen var signifikant assosiert til overlevelse. Ifølge forfatterne bør solitære levermetastaser ved ventrikkelcancer behandles kirurgisk.
Alle gode ting er tre?
En oversiktsartikkel i Nutrition (2002; 18: 178–88) peker på interessante felles funksjoner for østrogener, statiner og flerumettede fettsyrer. Alle har sannsynligvis gunstig virkning på blant annet hyperlipidemi, kognitiv funksjon og beinmineraltetthet. De tre stoffene deler viktige virkningsmekanismer, der fellesnevneren er økt syntese av nitrogenoksyd. Interaksjon forekommer, blant annet ved at bindingen av østrogen til sin reseptor reguleres av cellens lipidinnhold. En kombinasjon av østrogener, statiner og flerumettede fettsyrer kan ha gunstige effekter på en rekke vanlige sykdommer.
Mosjon eller medikament?
Endring av livsstil har større effekt enn metformin for å forebygge utviklingen av ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (N Engl J Med 2002; 346: 393–403). 3 234 personer med forhøyet glukosenivå i plasma ble randomisert til placebo, metforminbehandling eller et program der målet var å gå ned 7 % i vekt og å mosjonere minst 150 minutter per uke. I løpet av 2,8 år fikk henholdsvis 11,0 %, 7,8 % og 4,8 % av deltakerne diabetes. Mosjon og vektreduksjon var signifikant mer effektivt enn metforminbehandling. For å unngå ett tilfelle av diabetes i løpet av tre år, måtte 13,9 personer behandles med metformin eller 6,9 personer delta i intervensjonsprogrammet.
Bare saft i hostesaft?
Resultater fra Cochrane-samarbeidet tyder på at perorale, hostedempende medikamenter som ikke er reseptbelagt, har liten eller ingen effekt (BMJ 2002; 324: 329). Ni av 15 inkluderte studier viste ingen forkjell mellom medikament og placebo. I seks studier fant man en viss positiv effekt. Virkningen var imidlertid så liten at det er tvilsomt om den har noen klinisk betydning. Forfatterne hevder at bruk av hostestillende medikamenter som ikke er reseptbelagte, ikke kan forsvares så lenge effekten ikke er bedre dokumentert.
