Legeforeningens engasjement i informasjonsteknologi i helsevesenet har vært drøftet flere ganger i sentralstyret de senere år, men er stadig lagt på is.
Et møte i februar mellom interesserte personer i yrkesforeninger og spesialforeninger skal legge grunnlaget for ny behandling av IT-spørsmål i sentralstyret.
Rapport uten resultat
Våren 1999 ble rapporten Informasjonsteknologiens innflytelse på den medisinske hverdag. Forslag til engasjement og koordinering av arbeidet med informasjonsteknologi , avgitt av Vegard Høgli og Arnt Ole Ree, som var engasjert av sentralstyret (1). Den ble sendt på høring i organisasjonen, men har foreløpig ikke resultert i konkrete tiltak.
I rapporten fra 1999 foreslås det å frikjøpe en eller flere eksperter med kompetanse både i medisin, IT og organisasjonsutvikling til å gi råd på vegne av Legeforeningen i prosjekter og høringer.
– Det ble nok i for stor grad ropt på mer ressurser i rapporten, sier Vegard Høgli. Han mener det kan tenkes smartere i forhold til hvordan Legeforeningen kan være med å påvirke.
En modell der Legeforeningens sekretariat fungerer som katalysator og spinner nettverk av personer med kompetanse for ulike IT-prosjekter og problemstillinger, ble foreslått av flere som var med på møtet i februar. Det ble dessuten påpekt at Legeforeningen bør engasjere seg i innføringen av elektroniske pasientjournaler.
– Ideer om kvalitetssikring har vært fraværende ved innføringen av elektronisk pasientjournal, påpeker Anders Grimsmo. Han foreslår at Legeforeningen ser nærmere på om man kan opprette kvalitetssikringsfond for IT i helsevesenet. Helsedepartementet har gjennom foretakene øremerket 40 millioner kroner til prosjekt innen IT i helsevesenet i 2002 (2).
