– Jeg skal anke advarselen inn for Statens helsepersonellnemnd, og håper at resultatet blir at advarselen frafalles, sier Stig Ottesen til Tidsskriftet.
Ingen selvkritikk
Han føler ingen grunn til å akseptere advarselen eller ta selvkritikk på hva som skjedde sommeren 1998.
– Var det forsvarlig av deg å beholde det medisinsk-faglige ansvaret for den døende pasienten da du drog til Roma?
– Ja, det var det. Det var for kort tid til å lære opp legene i lindrende sedering, og jeg valgte derfor å følge opp ved å ringe to ganger om dagen og være tilgjengelig. De lærte pasienten å kjenne, og jeg lærte dem å lede behandlingen på egen hånd, sier Ottesen.
– Hvorfor ble ikke Carl-Magnus Edenbrandt involvert da han kom tilbake to dager etter at lindrende sedering var igangsatt?
– Jeg visste at Edenbrandt ikke støttet bruk av lindrende sedering, og han kjente ikke pasienten. Derfor sa jeg til legene som var på jobb at det ikke var nødvendig å involvere flere. Jeg mener at det ville vært katastrofalt for pasienten om den igangsatte behandlingen skulle bli stoppet fordi en lege holdningsmessig var motstander av lindrende sedering, sier Ottesen. Han mener at det ikke var uvennskap eller motsetninger mellom de to legene på den tiden.
God nok journalføring
Ottesen mener, i motsetning til Helsetilsynet, at journalføringen var tilfredsstillende sett i forhold til legeloven og forskriftene for journalføring som gjaldt i 1998.
– Advarselen er utformet i forhold til kravene som stilles nå etter at retningslinjene for lindrende sedering kom fra Helsetilsynet. Det opplever jeg som urettferdig. Jeg mener min sak må vurderes etter lover og regler som gjaldt i 1998, sier Ottesen.
– Lars E. Hanssen vil invitere Carl-Magnus Edenbrandt og deg rundt samme bord for å diskutere palliativ medisin. Hvordan vil du besvare en slik invitasjon?
– Det har vært så mye usakligheter og det er så mye i denne saken som ikke er allment kjent, at jeg ville ha problemer med å møte Edenbrandt i en slik debatt, svarer Ottesen. Han ser positivt på at forhold ved alvorlig syke og døendes lidelse er synliggjort. Til sommeren forlater han Bærum sykehus og blir seksjonsoverlege ved Ullevål universitetssykehus, Kompetansesenter for lindrende behandling.
