Av de om lag 11 000 doktorgrader som er avlagt ved norske læresteder gjennom alle tider, finner vi over halvparten bare i de siste ti år (1). Men den sterke veksten som fant sted i løpet av 1990-tallet, har stagnert: I 2000 disputerte 646 personer. Tilsvarende tall for 1998 var 685, og 695 i 1999.
Mens gjennomsnittsalderen for disputastidspunktet har ligget forholdsvis stabilt på 36,5 år siden 1985, har den vist stigende tendens de siste tre årene. I første halvår 2001 var doktorandene i gjennomsnitt 38,3 år på disputastidspunktet. Dette er, med unntak for ett år, høyere enn i alle år på 1980- og 90-tallet.
Den eneste nedgangen som ikke rammer fagområdet medisin, er kvinneandelen. 43 % av kandidatene som disputerte til dr.med.-graden i 2000, var kvinner.
Nedgangen i antall avlagte doktorgrader er i sin helhet på det medisinske fagområdet. Kvinneandelen er imidlertid høyere enn i andre fag. Illustrasjonsfoto
Størst nedgang i medisin
Nedgangen i antall avlagte doktorgrader er i sin helhet på det medisinske fagområdet, med 126 dr.med.-grader i 1999, og 94 året etter. Universitetet i Oslo, som stod for nærmere 2/3 av doktorgradene i medisin, er dermed lærestedet som opplever sterkest nedgang.
Statistikk fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) viser riktignok en svak oppgang i antall avlagte doktorgrader fra første halvår i 2001. Likevel er det grunn til bekymring, mener Universitets- og høgskolerådet som i mars la frem en evalueringsrapport av den norske forskerutdanningen (2).
Etterlyser konkrete tiltak
Blant forslagene fra det internasjonale ekspertpanelet som har evaluert forskerutdanningen, er at en langt større del av stipendiatstillingene må finansieres over lærestedenes budsjetter.
I likhet med en tidligere evaluering av doktorgradsprogrammet ved Det medisinske fakultet i Oslo (3), mener det internasjonale evalueringspanelet at forskerutdanningsperioden bør være fireårig for samtlige doktorgradsstudenter i Norge. Opptak til doktorgradsstudiet bør normalt foregå første året etter avlagt master- og embetsgrad, slik at utdanningen kan gjennomføres i ung alder. Et annet tiltak er at doktorgradsavhandlingen bør reduseres.
Blant forslagene er også at landets myndigheter bør utvikle forskerskoler i tilknytning til de beste forskningsmiljøene, som for eksempel de fremtidige sentre for fremragende forskning (4).
