Det sier Anne Wyller Shetelig, leder for Avdeling for planlagte tilsyn i Statens helsetilsyn.
– Helsetjenestens plikt til internkontroll er hjemlet i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, og Helsetilsynet skal etterse at tjenesten har et internkontrollsystem. Det er viktig at helsetjenesten jevnlig går gjennom internkontrollen, for eksempel ved å gjennomføre revisjoner, men det er ingen plikt til å melde resultatene til fylkeslegen eller andre utenforstående. Det finnes regler og rutiner for god revisjonsskikk i ISO 10011 om revisjon av kvalitetssystemer.
– Er det vanlig å foreta uanmeldte tilsyn og revisjoner?
– Hvis det haster, kan det være nødvendig å gjøre et uanmeldt tilsyn, men i vår hverdag er det sjelden behov for det. De fleste tilsyn er planlagt og blir meldt i god tid, sier Wyller Shetelig.
Uanmeldt er uønsket
Magnar Kleppe, fungerende fylkeslege i Buskerud, har i mange år hatt ansvaret for Helsetilsynets opplæring innen tilsyns- og revisjonsarbeid. Han er generelt skeptisk til bruken av uanmeldte tilsyn.
– Svakheten ved et uanmeldt tilsyn er at man bare får et øyeblikksbilde av virksomheten som ikke behøver å være representativt. Derfor skal uanmeldte tilsyn forbeholdes situasjoner med skjerpende omstendigheter. Som en hovedregel bør det være mest mulig åpenhet og dialog rundt tilsyn og systemrevisjoner. Det bør sendes ut varsel 1–2 måneder i forkant, noe som bidrar til å skape tillit og samarbeid mellom partene, sier Kleppe.
