Nettavisen er et fellesprosjekt eid og drevet av flere store aktører i Forsknings-Norge. For å appellere til folk flest, er kjendiser som Jon Bing og Harald Eia tatt med på laget, som gjesteskribenter.
Sentrale forskningsmiljøer mangler
– Dette er et unikt prosjekt. Vi kjenner ingen andre land i verden som har et liknende nettsted for forskningsformidling med så mange viktig aktører involvert, sier Paal Alme, styreleder for det nye nettstedet og direktør for informasjon i Norges forskningsråd.
Det er Forskningsrådet som har tatt initiativet, og med seg på eiersiden har de universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø, flere høyskoler, Norsk polarinstitutt, Agderforskning og Nordlandsforskning. Men en del sentral forskningsmiljøer glimrer med sitt fravær. Universitetet i Bergen er blant forskningsmiljøene som har valgt å sitte på gjerdet og vente å se hvordan den nye nettavisen utvikler seg.
Bakgrunnen for dannelsen er et ønske om i større grad å samle og koordinere forskningsformidlingen i Norge. Med over 200 norske nettsteder der det drives forskningsformidling kan det være vanskelig å orientere seg. Sentralt i målsettingen står ønsket om å bedre forskningens omdømme og gjennomslag i det norske samfunnet.
– Med tanke på å skape bred folkelig forståelse for økte bevilgninger til forskning i Norge er god forskningsformidling alfa og omega. www.forskning.no vil bli en unik mulighet for forskere til å formidle resultater fra forskning, sa forskningsminister Kristin Clemet da hun åpnet det nye nettstedet sammen med ansvarlig redaktør Steinar Q. Andersen. Clemet fikk støtte av professor i rettsinformatikk Jon Bing som påpekte at forskningsformidling er en forpliktelse i henhold til universitetsloven.
Stoffet på www.forskning.no vil ha en journalistisk vinkling og er i hovedsak produsert av en stab med profesjonelle journalister. Nettavisen skal drives etter redaktørplakaten.
Forskere frykter knapp formidling
Sosiolog og humorist Harald Eia kunne under lanseringen av forskningsavisen trekke frem flere eksempler på mindre heldig forskningsformidling i TV der formkravene er dominerende.
– Forskere er altfor redde for formidling i den journalistiske sjangeren. De må være villige til å trekke frem kun hovedfunn og å forenkle, mener Harald Eia. Han peker på at NRK i større grad ønsker å bruke forskere, men forskerne trekker seg i frykt for at TV-mediets formkrav skal føre til sanksjoner fra forskerkolleger og fagmiljø.
Internett som medium er muligens mindre skremmende for forskere. Hensikten med nettavisen er også at journalister i andre medier skal kunne snappe opp og videreformidle forskningsresultater.
