Old Drupal 7 Site

PET i onkologisk diagnostikk

Artikkel

Forfatternes intensjon er å illustrere typiske diagnostiske problemer med bruk av positronemisjonstomografi (PET) og å hjelpe nukleærmedisinerne med å klare læringsfasen. De ønsker dessuten å vise allmennleger, onkologer og onkologiske kirurger hva en moderne funksjonell avbildningsmetode som PET kan tilføre onkologisk diagnostikk.

Etter en velskrevet introduksjon følger en kort og meget informativ innføring i teknologi og prinsipper for PET, og deretter en gjennomgåelse av den normale fordeling av flourin-18-fluordeoksyglukose i kroppen. De resterende 164 sider er en gjennomgåelse, i form av en rekke kasuistikker, av de kreftformer hvor PET har vist seg mest nyttig: kreft i hode-hals-region, maligne melanomer, kolorektal kreft, thyreoideakreft, ikke-småcellet lungekreft, brystkreft, testikkelkreft, maligne lymfomer, kreft i bukspyttkjertelen og gynekologisk kreft. I tillegg vises en rekke normalvarianter, vanlige artefakter og diagnostiske fallgruver.

Bildematerialet har noe varierende kvalitet, delvis fordi en del av det er av eldre dato. Men bildematerialet illustrerer godt PETs evne til å skille mellom dødt og levende vev (arrvev/nekrose kontra resttumor/residiv), og PETs viktige rolle i primærdiagnostikk, residivdiagnostikk, terapiplanlegging og terapikontroll ved kreft. Det er ikke presentert noen overlagring av funksjonelle og morfologiske bilder slik man nå kan se det fra kombinerte maskiner (PET + CT). Betydningen av å kombinere PET med morfologiske avbildningsteknikker, MR ved hjernesvulster og CT ved andre onkologiske sykdommer, for å oppnå en nøyaktig lokalisering av det patologiske vev, er imidlertid godt dokumentert.

Bildene er fremstilt på dedikerte PET-skannere, men er nyttig også for dem som kjører undersøkelser med gammakamera (det eneste vi har i Norge) som har tilleggsutstyr (hybrid-PET-enhet) for den spesielle datainnsamlingen som kreves.

Det foreligger få bildeverk for PET, det er derfor prisverdig av forfatterne å lage et slikt. De har oppnådd sine intensjoner, verket er nyttig både for klinikere og for erfarne og mindre erfarne nukleærmedisinere.

Magne Aas

Nukleærmedisinsk seksjon

Det norske radiumhospital

Anbefalte artikler