Bokens undertittel er Innføring for helse- og sosialsektor , og den henvender seg ifølge forfatteren til alle profesjoner på ulike nivåer i helse- og sosialsektoren.
Boken er delt i tre: en innledning, en del om betingelser for organisasjonsforståelse og en tredje del med utvalgte emner. Her finnes kapitler om beslutninger, endringer, ledelse, profesjonelle i organisasjoner og rammer for helse- og sosialsektoren.
Forside, layout og form gir assosiasjoner til en kjedelig lærebok fra studietiden som du måtte kjøpe, men ikke leste. Når jeg begynner på teksten, er det tungt å komme i gang, særlig virker innledningen for lang. Forfatteren er samfunnsviter. Hun skriver på samfunnsvitersk vis nokså tørt om modeller, teorier og antakelser, og understreker at boken skal gi økt innsikt og kunnskap, men ikke gi råd eller presentere løsninger. Boken er lite oversiktlig og praktisk, og formen virker ikke tiltalende på en kliniker. Dette er dens største svakhet. Den er ujevn, med noe grunnleggende stoff og noe mer avansert stoff.
Boken er likevel leseverdig fordi den presenterer mange undersøkelser og mye forskning innenfor ledelsesfaget. I kapitlet om ledelse ble jeg revet med, og kunne ikke legge boken fra meg. Her omtales temaer som situasjonsavhengig og -uavhengig ledelse. Her beskrives egenskaper ved lederen eller hva lederen faktisk gjør, såkalte lederstiler, og når ulike lederstiler er mest hensiktsmessige. Videre presenteres Argyris’ såkalte bruksteorier og uttrykte teorier, som viser at det vi sier vi gjør, ofte ikke stemmer med det vi faktisk gjør. Teorien om enkelkretslæring og dobbelkretslæring blir også beskrevet. Leseren kan plukke litt her og litt der i teksten, alt etter interesse, slik jeg gjorde. Litteraturlisten gir en nyttig oversikt over hva som finnes på norsk på dette området.
Ewa
Ness
Agenda – utredning og utvikling
Oslo
