Angst og depresjon ved fibromyalgi

Fibromyalgi er et kronisk smertesyndrom som karakteriseres av generelt utbredte smerter i muskel- og skjelettsystemet. Smertene uttrykkes som palpasjonsømhet lokalisert til typiske ømme punkter. Pasientene klager over en generell tretthetsfølelse og søvnproblemer og enkelte melder om forverring ved fysisk aktivitet og værskifte. Tilleggssymptomer kan også være hevelse og parestesier i hender og føtter, hodepine, mage- og tarmforstyrrelser og psykiske problemer som angst og depresjon.

Bakgrunn for studien, var å identifisere undergrupper av fibromyalgipasienter i forhold til angst og depresjon for å undersøke hvilken betydning dette har for tretthet, smertemønstre, funksjon og livsstil. Dette er lite undersøkt hos denne pasientgruppen.

Hovedmålsettingen med avhandlingen var å undersøke betydningen av angst og depresjon for ulike sider ved smertemønstre, tretthet, livskvalitet, funksjonsevne, komorbiditet og kjønn blant personer som hadde fått diagnosen fibromyalgi av sin lege.

To populasjoner ble inkludert: Medlemmer av Norges Fibromyalgi Forbund i Trøndelag 1992 – 95 (N = 322 kvinner) og deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995 – 97 (HUNT II) (N = 2 093). Blant deltakerne i HUNT II var det 1 816 kvinner og 277 menn, og av disse var det 977 kvinner og 135 menn som ikke rapporterte komorbide tilstander (hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekrampe), hjerneslag/hjerneblødning, diabetes, for høyt stoffskifte, for lavt stoffskifte, struma, annen sykdom i skjoldkjertelen, leddgikt, slitasjegikt, Bekhterevs sykdom, og kreft). De resterende 839 kvinner og 142 menn av utvalget hadde en eller flere av disse sykdommene.

Begge studiene viste at både angst og depresjon uavhengig av hverandre var assosiert med alvorlighetsgrad av smerte og tretthet. Blant pasienter med komorbiditet ble det derimot funnet mer selektive sammenhenger, dvs. korrelasjoner mellom depresjon og tretthet og mellom angst og smerte. Generelt var menn med fibromyalgi mer plaget med depresjon enn kvinner, mens kvinnene til gjengjeld rapporterte mer angst og smerter. Kvinner med lite angst hadde mye smerter, mens de som hadde mye angst og lite depresjon hadde mindre smerter. Menn rapporterte generelt mye smerter, med unntak av dem med lite angst og mye depresjon.

Identifiseringen av undergrupper har bidratt til ny kunnskap på områder der slike assosiasjoner er lite undersøkt fra før. Resultatene indikerer at det kan være viktig å identifisere høy grad av angst og depresjon hos disse pasientene slik at dette kan utredes og behandles nærmere.