Vi takker fagmiljøet ved sykehuset i Telemark for kommentarene til de tverrfaglige kliniske retningslinjene for akutte korsryggssmerter som nylig er utgitt. Det er ønskelig at retningslinjene blir diskutert i fagmiljøene og vurdert opp mot den kliniske praksis. Bevisstgjøring og refleksjon omkring egen klinisk praksis vurdert i lys av dokumentert kunnskap vil kunne bedre behandlingen av en heterogen pasientgruppe.
I innlegget kommenteres anbefalingene for den medikamentelle behandling av akutte korsryggssmerter. Disse anbefalingene er fullt ut i tråd med alle internasjonale retningslinjer og baserer seg på dokumentasjonsgrunnlaget for hele dokumentet.
Det er f.eks. dokumentert at muskelrelaksantia (Somadril) har god analgetisk effekt, sammenliknet med både placebo og andre analgetika. Tilsvarende gjelder for kombinasjonspreparater. Mange leger erfarer at smerteintensiteten initialt ved ryggsmerter noen ganger overstiger egenskapene til ikkesteroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) og paracetamol.
Retningslinjene anbefaler paracetamol som førstehåndspreparat, basert på sammenliknende studier med NSAID-preparater, bivirkningsprofil og pris. Det kan være overraskende for mange at NSAID-preparater faktisk ikke har dokumentert bedre effekt enn placebo ved nerverotsmerter, verken for smertelindring eller forløpet. Vi er imidlertid enig i at grunnlaget for sikre konklusjoner om dette ikke er sterkt, og at det er behov for mer kunnskap.
Det er et overordnet prinsipp for den analgetiske behandling, enten denne er medikamentell eller i form av fysioterapi eller manipulasjonsbehandling, at pasienten skal bli tilstrekkelig smertefri til å kunne gjenoppta normale, daglige aktiviteter og unngå engstelse for smertene. Mange behandlere har etablert egne medikamentregimer for ryggbehandlingen. I innlegget fra Telemark foreslås en ikke ukjent kombinasjon av NSAID-preparat, paracetamol og nevroleptika. Vi er imidlertid ikke kjent med dokumentasjonen som ligger til grunn for denne.
Arbeidsgruppen har vært klar over tilvenningsfaren ved muskelrelaksantia og kombinasjonspreparater, og dette fremgår da også tydelig i dokumentet. Det er viktig at retningslinjene blir anvendbare i den kliniske hverdag. Anbefalingen om noen få dagers bruk av sterkere analgetika møter klinikerens behov for effektive tiltak i de aller første dagene av ryggpasientens lidelse. Når det gjelder den spesifikke dokumentasjon anbefalingene baserer seg på, viser vi til referanselisten i retningslinjene.
