Endringer i vaskulært endotel skjer tidlig i ateroskleroseprosessen. De normale endotelcellene med overveiende antikoagulante egenskaper endres til et proinflammatorisk, prokoagulant og dysfungerende endotel. Sekresjon av inflammatoriske cytokiner fra ulike celletyper i plakket øker, og adhesjonsmolekyler uttrykkes i økt mengde på endotelcellenes overflate og frigis til sirkulasjonen.
I tillegg til kjente risikofaktorer for koronar hjertesykdom som familiær belastning, røyking, sukkersyke, høyt kolesterolnivå og høyt blodtrykk er infeksjon med visse mikroorganismer lansert som mulig årsak til aterosklerose i koronarkarene. Foreslåtte kandidater har vært bakteriene Chlamydia pneumoniae, Helicobacter pylori, bakterier i munnfloraen samt en rekke virus.
I studien ble nivået av ulike inflammasjonsmarkører, endoteliale hemostasemarkører og antistoffer mot C pneumoniae og H pylori undersøkt hos 193 pasienter med koronar hjertesykdom og 193 kjønns- og aldersmatchede friske kontrollpersoner. Avhandlingen viser at nivået av C-reaktivt protein, tumornekrosefaktor α (TNF- α ), interleukin 6, de løselige adhesjonsmolekylene vascular cell adhesion molecule-1 (sVCAM-1), intercellular adhesion molecule-1 (sICAM-1), E- og P-selektin, samt von Willebrands faktor og vevsplasminogenaktivator-antigen er signifikant høyere hos koronarpasientene enn hos kontrollpersonene. Dette bekrefter vår oppfatning av koronar aterosklerose som en proinflammatorisk, prokoagulant tilstand. Det åpner også for muligheten til å bruke en eller flere av disse markørene i evalueringen av pasienter med koronarsykdom, for eksempel med tanke på effekt av livsstilsintervensjon og annen terapi.
Avhandlingen påviser en assosiasjon mellom en type antistoffer mot Chlamydia , rettet mot lipopolysakkarid (LPS) i bakteriens cellemembran, og forekomsten av koronarsykdom. Videre vises at de koronarpasientene som har slike Chlamydia-LPS-antistoffer har et høyere nivå av sICAM-1, E-selektin og TNF- α enn de seronegative pasientene. Forskjellen er fortsatt statistisk signifikant etter korreksjon for tradisjonelle risikofaktorer. Avhandlingen kan ikke gi noe svar på om C pneumoniae er årsak til koronarsykdom, men assosiasjonen mellom Chlamydia-LPS-antistoffer og inflammasjonsmarkører kan tyde på at C pneumoniae-infeksjon bidrar til økt endotelial inflammasjon og ateroskleroseutvikling. H pylori viste seg å ha betydning bare ved samtidig forekomst av C pneumoniae .
Til slutt gir avhandlingen en evaluering av tre ulike metoder for påvisning av antistoffer mot C pneumoniae . Ulikheter i analysesvar mellom de ulike metodene diskuteres som mulig årsak til sprikende resultater innen dette forskningsområdet.
Avhandlingens tittel
Studies on infection, inflammation and endothelial activation in patients with coronary heart disease
Utgår fra
Medisinsk og mikrobiologisk avdeling
Sykehuset i Vestfold, Tønsberg
og
Enhet for klinisk forskning
Ullevål universitetssykehus
Disputas 20.4. 2002
Universitetet i Oslo