Nyfrisert ICPC gir rett diagnose raskere

Forebygge feil

– Forbedringene vil gjøre ICPC mer egnet til klinisk bruk og heve presisjonsnivået i diagnoseregistreringen, sier Anders Grimsmo, spesialist i allmennmedisin og leder av klassifikasjonsutvalget i NSAM.

Den mest merkbare forandringen er utvidelsen av den elektroniske søkeordlisten for ICPC. Lengden av listen er fordoblet i datautgaven, og omfatter nå 6 000 søkeord. Det er utarbeidet mer konsise korttekster, uaktuelle koder er fjernet og enkelte termer er fornorsket eller harmonisert med ICD-10-klassifikasjonen som sykehusene benytter.

 – Alt dette vil gjøre det lettere for allmennlegene å finne frem til de korrekte diagnosekodene i en travel praksishverdag, sier Grimsmo.

De siste årene har NSAM fått mange klager fra oppgitte allmennleger som mener at kvaliteten på ICPC-klassifikasjonen har vært for dårlig.

– Det legene har klaget mest på, ved siden av feil og inkonsistens, er presisjonsnivået. Når pasientene for eksempel skrives ut fra sykehuset med en spesifikk og viktig diagnose, er det ergerlig ikke å finne den igjen i ICPC, selv om den rent statistisk er sjelden i allmennpraksis. Mange opplever at kapitlet for psykiatri etter hvert er blitt betydelig akterutseilt i forhold til terminologi og definisjoner, sier Grimsmo.

Nå håper han at skyllebøttenes tid snart er forbi: – Opplæring og oppfølging har vært et forsømt område hittil. Den nye versjonen er mer brukervennlig, noe som bør føre til færre klager samt til mindre feilklassifisering enn før.

Staten overtar

Siden ICPC ble innført høsten 1992, har NSAM hatt de norske eierrettighetene og dermed også det faglige vedlikeholdsansvaret for systemet. I år utløper imidlertid lisensavtalen med verdensorganisasjonen for allmennmedisin (WONCA). Avtalen skal overføres til de sentrale helsemyndighetene ved Sosial- og helsedirektoratet. Ifølge Grimsmo skjer dette fullt og helt i tråd med NSAMs intensjoner.

– Det er hensiktsmessig at staten overtar det overordnede ansvaret for oppdatering, vedlikehold og drift av ICPC, ikke minst fordi Rikstrygdeverket er den største brukeren, sier han.

Han påpeker at Rikstrygdeverket hvert år utarbeider statistikk på grunnlag av tre millioner sykmeldinger og over hundre tusen rehabiliterings- og attføringssaker, som alle er kodet med ICPC-diagnoser. Det innebærer at statlige ordninger som årlig koster rundt 35 milliarder kroner, blir klassifisert og administrert gjennom ICPC-systemet. I tillegg benyttes ICPC til koding på regningskort, dvs. for utbetaling til allmennpraktikere og bedriftsleger.

Diagnosesystemet blir også benyttet til forskningsformål innen allmenn- og samfunnsmedisin og til planlegging og kvalitetssikring av helsetjenester.

– Blant annet ser vi at stadig flere allmennleger henter ut ICPC-basert statistikk fra egen praksis, dels av ren nysgjerrighet, men også i tilknytning til fagutvikling og videreutdanning, sier Anders Grimsmo.

ICPC-2 like rundt hjørnet

Det neste store steget i oppgraderingen av ICPC-systemet blir å sjøsette ICPC-2. Det skal etter planen skje 1. januar 2004. Etter denne datoen vil ikke Rikstrygdeverket godta at leger fortsetter å bruke ICPC-1 for sykmeldinger eller legeregninger. I dette revisjonsarbeidet har Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH), som vedlikeholder medisinske og administrative kodeverk, en sentral rolle.

– ICPC-2 vil inneholde en komplett revisjon av den systematiske og alfabetiske utgaven samt et nytt søkeverktøy. Kodeverket vil foreligge i både bokutgave og elektronisk utgave. En kortversjon med en konverteringstabell fra ICD-10 til ICPC-2 hører også med, sier prosjektleder Arnt Ole Ree ved KITH.

– Hvorfor trengs det en revisjon?

  – Leger i primærhelsetjenesten trenger et best mulig kodesystem for å registrere diagnoser, føre medisinsk statistikk og få oversikt over egen praksisprofil. ICPC-2 blir mer spesifikk enn dagens ICPC-1. Noen diagnosekoder vil utgå eller bli slått sammen med andre, mens enkelte vil bli splittet opp i flere nye, sier Ree.

Han påpeker at bruken av konverteringstabeller og andre endringer vil kreve store tilpasninger i lokale IT- og datajournalsystemer. På den annen side vil muligheten for å samkjøre ICPC-2 og ICD-10 være et viktig verktøy for evalueringen av fastlegeordningen og for prosjekter knyttet til elektroniske henvisninger og epikriser.