I Tidsskriftet nr. 9/2002 tar redaktøren på lederplass opp et særdeles viktig tema, nemlig hvordan fremme medisinsk forskning og finansiering av medisinsk forskning (1). Bakgrunnen er den planlagte samfinansieringen av PET-utstyr i Norge med bidrag fra statlige forskningsmidler, statlige helsemidler og legemiddelindustri. I lederen konstrueres en motsetning mellom forskning og utvikling på den ene side og det offentlige helsevesens oppgaver på den annen. Dette er feil, det er ingen slik motsetning.
Medisinsk forskning er definert som en hovedoppgave for alle de nye helseforetakene. Legeforeningen krediterer forskning i utdanningen av legespesialister til det offentlige helsevesen. Forskning og utvikling er en selvfølgelig del av all god medisinsk aktivitet. Finansiering av medisinsk forskning og utvikling er en av de viktige oppgavene for det offentlige helsevesen, nettopp fordi dette bidrar til å øke befolkningens helse, livskvalitet og livsutsikter. De ledende sykehusene i Norge er i ferd med å forstå dette og øker sin satsing på medisinsk forskning. Når det gjelder farmasøytisk industri og forskning, er det en utfordring å sikre et optimalt samarbeid.
Kommersielle interesser kan fremme medisinsk forskning blant annet ved ressurstilførsel og kompetanseutvikling. En av grunnene til at norsk medisinsk forskning ikke er så sterk som den burde være, er et svakt industrielt engasjement. Fri forskning er viktig. Det er også god forskning og mye forskning. Da trengs det nære forbindelser mellom Forskningsråd og Helsedepartement, mellom universitet og sykehus og med kommersielle interesser.
