For pasienter med leukemi der kjemoterapi ikke har tilfredsstillende effekt, kan transplantasjon med allogene stamceller fra blod eller beinmarg være eneste behandlingsmulighet. Ved slik behandling overføres i tillegg til stamcellene også svekkede, men immunologisk aktive celler til mottakeren. Disse kan eliminere gjenværende leukemiceller i pasienten som del av en transplantat-mot-leukemi-reaksjon (graft versus leukemia, GVL), men kan også gi alvorlige komplikasjoner i form av transplantat-mot-vert-sykdom (GVH-sykdom). For å redusere risikoen for GVH-sykdom, velger man givere som er vevsforlikelige med pasienten med hensyn til vevstypeantigenene HLA. Disse viser stor grad av variasjon i befolkningen.
Innen stamcelletransplantasjon har det vært fokusert mye på T-lymfocyttene. De er ansvarlige for GVH-sykdom og kan gi en gunstig GVL-effekt. Ny forskning viser imidlertid at de ikke er alene (1). Mens T-lymfocyttene aktiveres av kroppsfremmed materiale på egne HLA-molekyler, reagerer naturlige drepeceller (NK-celler) på fravær av egne, individspesifikke HLA klasse I-molekyler (2). Pasienter med akutt myelogen leukemi som ble transplantert i NK-uforlikelige HLA-kombinasjoner, viste en kraftig redusert risiko for residiv av grunnsykdommen. Behovet for forbehandling av mottakeren i form av strålebehandling og kjemoterapi ble redusert.
– Ved stamcelletransplantasjon er det ikke alltid mulig å unngå HLA-uforlikelighet mellom giver og mottaker, forklarer John Torgils Vaage ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet.
– Disse studiene viser at dette kan være gunstig. I fremtiden får vi se om man bør ta hensyn til NK-cellene også ved behandling av andre kreftformer, sier han.
