Den amerikanske revmatologen Frederick Wolfe har fulgt pasienter med revmatoid artritt systematisk i mange år, og gjort regelmessige, standardiserte undersøkelser av blant annet sykdomsaktivitet og medikamentell behandling. 1 240 pasienter er med i denne studien, der forfatterne har sammenliknet mortalitetsdata i forhold til hvorvidt pasientene ble behandlet med metotrexat eller ikke (1). 191 pasienter døde i løpet av 19 år. Gruppen som hadde fått metotrexat, hadde en betydelig lavere dødelighet enn de øvrige, og relativ risiko for død som følge av hjerte- og karsykdommer var så lav som 0,3 (95 % KI 0,2–0,7). Det var ingen reduksjon i dødelighet blant pasienter som brukte andre typer langtidsvirkende, sykdomsmodifiserende medikamenter.
Metotrexat påvirker folinsyremetabolismen, og kan føre til et økt homocysteinnivå i blodet. Det er derfor vanlig å gi tilleggsbehandling med folinsyre. Analyser av subgrupper tydet imidlertid ikke på at dette påvirket resultatene.
– Pasienter med revmatoid artritt har høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer enn i befolkningen for øvrig, sier professor Tore K. Kvien ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmets sykehus. – Hvis vi antar at dette skyldes inflammatoriske reaksjoner i karveggen, er det logisk at medikamenter som demper sykdomsaktiviteten også reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Vi har brukt metotrexat i mange år, og den sykdomsmodifiserende effekten er dokumentert i en rekke studier av høy kvalitet. Etter hvert som vi får lengre erfaring med de nye biologiske medikamentene mot leddgikt, blir det spennende å se om disse også har tilsvarende effekt på dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer.
