Iktyosens historie i Norge
En historisk gjennomgang av hudsykdommen iktyose er utgangspunktet for et videofilmet foredrag av Tobias Gedde-Dahl jr.
Gedde-Dahl er spesialist i medisinsk genetikk og arbeider ved Rikshospitalet. Han har forsket på genetiske hudsykdommer i mange år og sitter inne med svært mye kunnskap. Målgruppen for videofilmen er pasienter, pårørende, leger og andre interesserte. Filmen er utgitt av Norsk keratoseforening (NOKEF) og varer i 1 1/2 time.
Videoen koster kr 200 til enkeltpersoner og kr 400 til institusjoner. For bestilling, kontakt Hans Marcus Wennesland, Svehøgda 5, 7550 Hommelvik eller send e-post til: postmottak@nokef.no
Forsvarlighetskravet skjerpes inn ved elmedistrålbehandling
Krav om forsvarlighet hos helsepersonell skjerpes inn ved elmedistrålbehandling etter at Helsetilsynet har konkludert med at elmedistrålbehandling ikke har vitenskapelig dokumentert effekt. På bakgrunn av en rekke henvendelser fra fylkesleger, allmennleger og publikum har Statens helsetilsyn utredet ulike sider ved elmedistrålbehandling. Kritikken har dreid seg om hvorvidt behandlingen har noen effekt i forhold til diffuse plager og lidelser, samt misvisende annonsering.
Helsetilsynet og to eksterne sakkyndige har vurdert 15 dokumenter, fremlagt av Elmedistrål Skandinavia AS, og vurderingen feier enhver tvil til side: Det foreligger ikke vitenskapelig validert dokumentasjon om at elmedistrålbehandling har effekt på kliniske sykdomsbilder.
Helsetilsynet konkluderer også med at annonseringen av behandlingen er ukritisk og villedende. Tilsynet slår fast at det i all markedsføring skal fremgå at dette dreier seg om eksperimentell behandling, og at det foreløpig ikke er dokumentert at den har den annonserte effekten på sirkulatoriske forstyrrelser eller andre bestemte sykdomstilstander.
Mangel på vitenskapelig dokumentasjon innebærer at helsepersonell som gir elmedistrålbehandling, må vurdere dette opp mot forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Helsetilsynet viser også til helsepersonelloven § 6, som forutsetter at autorisert helsepersonell sørger for at helsehjelpen ikke påfører pasienter unødig tidstap eller utgifter.
Oversiktsartikler skal friste
På møtet for Tidsskriftets faglige medarbeidere i april diskuterte studentkontaktene oversiktsartikler sett fra sitt ståsted. De var enige om at en oversiktsartikkel er noe man skal lære noe nytt av, som skal friste studenten til å bruke den gule tusjen og som kan rives ut og arkiveres.
Det er et stort pluss at oversiktsartikler gir innblikk i norske forhold, fordi lærebøkene ofte er på engelsk. Når studiet er basert på problembasert læring, skal 80 % av pensum være fjernet. Oversiktsartikler er til stor nytte i jakten på aktuell kunnskap. Foreleserne refererer ofte til oversiktsartikler i Tidsskriftet. Dette mente studentene var en god grunn til å publisere flere slike artikler. Studentene vil gjerne være referees på oversiktsartikler som sendes til Tidsskriftet, slik at de kan vurdere om de oppleves som lesbare for studenter.
