– Selv om vi har ett av Nordens største sentre for handling av alvorlig skadede pasienter, har det tatt tid å få aksept for at sykehuset trenger et skikkelig traumeregister. Da vi benyttet økonomiske argumenter, lyktes det å få tildelt nødvendige ressurser, sier anestesioverlege Nils Oddvar Skaga ved Ullevål universitetssykehus.
Avdekket mangler
Før 2000 fantes det ingen komplette, enhetlige data for traumebehandling. Iherdige forsøk på å samle inn virksomhetsdata over de alvorligst skadede pasientene var blitt gjort av enkelte ildsjeler i flere år, men det viste seg å være vanskelig å få standardiserte data til forskning og evaluering (1).
Fra legehold ble det påpekt at det ville bli en umulig oppgave å komme i gang med virksomhetsregistrering uten at midler og personellressurser ble allokert til formålet. To av anestesilegene, Nils Oddvar Skaga og Torsten Eken, satte seg ned i 1999 for å regne på hvordan en mer systematisk registrering ville slå ut økonomisk i DRG-systemet (2). Det de gjorde, var å gå gjennom journaldataene for 40 ferdigbehandlede, representative traumepasienter, like mange som sykehuset i gjennomsnitt mottar i løpet av en treukers periode. De registrerte alle relevante diagnoser og behandlingsprosedyrer, og beregnet ut fra det en DRG-skåre og et refusjonsbeløp for hver pasient. DRG-dataene ble så sammenliknet med eksisterende opplysninger i det pasientadministrative systemet.
Synlige tall
Regnestykket var slående: For de 40 pasientene var det beregnet 660 000 kroner for lite i henhold til gjeldende DRG-pris. Det hadde igjen ført til et underskudd på 275 000 kroner i DRG-utbetalinger til sykehuset. Årsaken var helt enkelt mangelfull koding, registrering og innrapportering av prosedyrer og diagnoser.
– Ledelsen ved kirurgisk divisjon var forbløffet over resultatet, og bestemte seg straks for å avsatte midler til personell og til kontor- og datautstyr, sier Skaga. Han har hatt det faglige ansvaret for traumeregisteret som ble opprettet høsten 2000, og en heltidsansatt sykepleier har ansvaret for driften og virksomhetsregistreringen.
Ifølge Skaga har erfaringene med traumeregisteret vært svært positive så langt. Registret inneholder en komplett oversikt over sykehusets traumepopulasjon, som omfatter ca. 800 pasienter per år. Dataene blir brukt til kvalitetssikring, budsjettplanlegging, fagutvikling og organisering av virksomheten.
