Det blir trolig ett av forslagene fra et utvalg som skal lage retningslinjer for håndtering av ruspåvirkede arrestanter. Utvalget ble opprettet av Politidirektoratet etter et dødsfall i politiarresten i Hamar i vinter, hvor en sterkt beruset 19-åring døde. Utvalget skal legge frem rapporten 1. juli.
«Helsefilter»
– Utvalget vil trolig foreslå rutiner der man i større grad enn i dag benytter seg av helsevesenet for å ta seg av sterkt berusede arrestanter, sier utvalgsleder Ole Petter Parnemann.
Et forslag kan bli å opprette et slags «helsefilter», dvs. at de som er alvorlig beruset skal til lege som vurderer om det er tilrådelig å plassere dem i arresten.
Willy Aasebø, utvalgets legemedlem, mener at det er behov for at flere arrestanter enn hva som er tilfellet i dag, blir vurdert av lege. – Det er skremmende å se arrestanter som er så beruset at de bæres inn på glattcelle og legges i stabilt sideleie, mens de burde fraktes til sykehus med akutt alkoholforgiftning, sier han.
Ikke bare fyll
Utvalget vil også foreslå opplæringstiltak for blant annet å gjøre polititjenestemenn bedre i stand til å skille mellom beruselse og akutt forgiftning.
– Dette handler om å forebygge dødsfall. Politiet er flinke til å bedømme hvor beruset en person er, men ikke til å vurdere sykdom, for eksempel om arrestanten faktisk har en hjerneblødning. Alt dreier seg ikke om fyll, poengterer han.
– Hvor mange dødsfall i arrest kan knyttes til manglende legetilsyn?
– Det vet vi ikke, svarer Aasebø. – Jeg mener imidlertid at politiet gjennom mange år har reddet flere liv, med det arbeidet de allerede gjør. Jeg tror flere ville ha omkommet som følge av rus dersom de ikke var blitt tatt hånd om av politiet. For eksempel ville noen ha frosset i hjel om vinteren, skadet seg, osv. Det finnes dessverre ingen forskning som beviser dette, legger han til.
Det er ikke aktuelt med et eget opplæringsprogram for leger.
– Kan leger nok om rusmidler til å vurdere arrestantens tilstand?
– Etter mitt skjønn er ikke leger flest gode på å vurdere rus, men de kan vurdere om en person er forgiftet, svarer Aasebø. – Vi diskuterer om man skal bruke særskilte leger som har trening i å vurdere rusforgiftning, slik danskene gjør. I Danmark og i Frankrike er det slik at alle berusede som bringes til arresten, blir sett av lege først, opplyser Aasebø.
15 000 årlig
Årlig er det ca. 65 000 mennesker som blir innbrakt til politiarresten. For ca. 15 000 av dem er beruselse det formelle grunnlaget for arrestasjon. Ifølge Aasebø er alkohol hovedrusmidlet.
Det er politimestrene i de enkelte politidistrikt som har ansvar for å lage retningslinjer for arresten. Blant annet skal arrestantene ha tilsyn hver halvtime. Kommunehelsetjenesteloven gir pålegg om en viss helseberedskap, og i henhold til retningslinjer skal lege kontaktes ved alvorlig sykdom eller skade hos arrestanten.
– Dagens retningslinjer er ikke gode nok. Men dette dreier seg også om holdninger. Holdningen må være at hvis man velger å sette en person i arresten, må man også ta ansvar for omsorg for vedkommende, eller vurdere om andre er bedre egnet til å ta seg av ham. Visjonen må være at ingen dør i våre arrester, sier Ole Petter Parnemann.
