Hensikten med å opprette forskerlinje er å øke rekruttering til medisinsk forskning i Norge, ved at inntil 10 % av hvert studentkull får tidlig forskeropplæring og interesse for forskning (1). Studentene ved forskerlinjen får ett år lengre studium og mer arbeid i løpet av studiet. Det er lagt opp til at studentene får ett års permisjon som skal brukes eksklusivt til forskning, samt to sommerstipender. I tillegg må de regne med å bruke mer av fritiden sin på studier. Normalt skal studenter ved forskerlinjen ha avlagt eksamen i 4. semester.
Prislappen er på om lag 45 millioner kroner per år (2).
Målet med forskerlinjen er flest mulig med doktorgrad et pår år etter embetseksamen. Illustrasjonsfoto
Ingen kamp om plassene
Medisinstudentene kjemper ikke om plassene ved forskerlinjen. Til sammen tilbyr de fire medisinske fakultetene 53 plasser. Foreløpig har 39 søkt. Søknadsfristen til de seks plassene ved Universitetet i Tromsø er 15. juni.
Dårligst respons har Oslo-studentene gitt, der har man fått 11 søkere til 20 plasser.
– Lav søkning, men over den nedre grensen som vi satte, så vi starter opp, sier forskningsdekan Ole Petter Ottersen.
– Den relativt lave søkermassen reflekterer at tiltaket ikke er godt nok kjent. Vi har en jobb å gjøre for å få fortalt studentene hvor viktig og interessant dette er, erkjenner han.
– Hva er gjort for å spre informasjon?
– Studentene er kontaktet per e-post og vi har arrangert møter hvor prosjektene er blitt presentert. Men vi har erfaring for at informasjon må gjentas mange ganger før det når frem, svarer Ottersen.
Han opplyser om bredde og variasjon i prosjektene ved forskerlinjen i Oslo. Mange er innen basalmedisinsk forskning, men også noen med klart klinisk vinkling.
Få kvinner
Ved Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), sier prosjektleder Anders Waage seg svært fornøyd med at man han fått flere søkere enn det er plasser til, 13 til 12 plasser. Ifølge Waage er det mulig at den ene overtallige søkeren også får plass ved linjen.
Forskerlinjen for medisinstudentene ved NTNU legger hovedvekt på medisinsk teknologi. Studentene får delta i prosjekter innen fysiologi, nevrologi, gastroenterologi, hematologi og også mye eksperimentell forskning.
– Når vi har diskutert opplegget for forskerlinjen, har vi har lagt vekt på kommunikasjon med studentene og trukket dem med i prosessen. Informasjonsmøter med studentene har hatt god oppslutning. For å gjøre dette attraktivt, har vi gjort terskelen for å søke så lav som mulig, med et enkelt søkeskjema samt intervju. Min fornemmelse er at dette har fungert bra, sier Waage. – Dette er et veldig godt tiltak for de som er interessert i forskning og for å øke antall medisinere i medisinsk forskning, legger han til.
Kvinner har bare i beskjeden grad søkt seg til forskerlinjen. I Oslo er kun fire av de 11 søkerne kvinner, mens det er tre i Trondheim. Tatt i betraktning av at kvinner er i flertall på studiet og godt representert på stipendiatnivå, synes både Ottersen og Waage dette er overraskende.
Ved Det medisinske fakultet i Bergen hadde studiedekan Nils Erik Gilhus ikke fått gjennomgått søkermassen da Tidsskriftet tok kontakt, men etter all sannsynlighet vil de 15 plassene ved forskerlinjen fylles opp. Kvinner og menn er jevnt fordelt. – Vi er godt fornøyd med søkerne, og mener vi har gitt god informasjon om linjen, kommenterer Gilhus.
– For dårlig
Leder av Norsk medisinstudentforening, Øyvind Østerås, er ikke imponert over informasjonen som er gitt. Hans generelle inntrykk er at fakultetene i liten grad har tatt kontakt med studentorganisasjonene for å samarbeide om opplegg og informasjon, og tror det skyldes at mye er blitt bestemt sent. Østerås så gjerne at studentene hadde fått mer informasjon underveis i prosessen.
– For eksempel brev direkte til studentene med studieplan og konsekvensene av å bli student ved forskerlinjen. De store fordelene ved denne linjen burde ha kommet mer frem. Hvis informasjonen var kommet på et tidligere tidspunkt og vært jevnere, ville dette ha modnet mer hos studentene. Forhåpentligvis blir det bedre neste år, sier Østerås.
