Georg Høyer alias dr. G. Krone kuppet landsstyremøtet i Tromsø med kreative avbrytelser. Foto T. Sundar
«Så flott at dere sitter her ennå, jeg har noe viktig å fortelle!» lød det da den lystige dr. G. Krone stormet inn i møtesalen under landsstyrets budsjettbehandling, for å gi legestanden råd og vink om kreativ takstbruk innen ekspansiv legepraksis.
Det var ikke den eneste gangen den pågående fyren, godt utstyrt med pannespeil på det langhårete hodet, penner og sedler i frakkelommen og fiskehåven stikkende opp av ryggsekken, avbrøt landsstyremøtet med innspill og ablegøyer.
– Det finnes store inntjeningsmuligheter hvis man bare er oppfinnsom nok, sa Krone, som introduserte landsstyredelegatene for begreper og ideer som «utvidet mellomlegg», «innskjerpet Romberg» og «tidstakst med uttelling».
– Mitt største ønske er å bli leder for en ny aksjon riktig takstbruk, ler den pengekjære doktoren når Tidsskriftet spør om hans mål og ambisjoner.
Under den grelle parykken og bak den festlige fasaden finner vi Georg Høyer som er professor i sosialmedisin ved Universitetet i Tromsø. Han er også leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin. Høyer forteller at dr. Krones skøyerstreker oppstod på en legevaktkonferanse for et par år siden.
– Jeg tar tak i legehverdagens utfordringer, problemer og fristelser. Folk kjenner seg igjen, det er jo det som får oss til å le, sier Høyer.
– Hvor hentet du ideen til dr. Krone fra?
– Jeg er blant dem som synes det er vanskelig å kombinere rollene som hjelper og kremmer. Derfor la jeg merke til historien om en litt distré mann som hadde vært på legevakten. Da en sykepleier spurte om han hadde vært inne hos legen, svarte han: Nei, jeg har bare vært hos han som tok imot pengene!
Rydder opp i forholdet til industrien
Landsstyret vedtok at Rådet for legeetikk kan reagere mot leger som overtrer reglene for samarbeid med farmasøytisk industri. Det betyr at rådet kan reagere i saker der bindinger til industrien har bidratt til å svekke tilliten til en leges faglige vurderinger. Overfor legen kan rådet uttrykke sin beklagelse eller gi en reprimande. Videre kan det gi pålegg om at påklagede forhold beklages eller avsluttes. Hvis rådet mener at en lege på en særdeles graverende måte har overtrådt de etiske reglene, kan saken oversendes sentralstyret med forslag om eksklusjon. Også i tilfeller der en lege ikke vil rette seg etter rådets avgjørelse, kan eksklusjon foreslås.
Sentralstyret ønsket å knytte endringene i de etiske reglene opp mot retningslinjene for samarbeid med industrien, men landsstyret gikk imot forslaget fordi man ikke ønsket etiske regler som bygger på en avtale industrien har lagt premissene for. Det ble også vedtatt tilføyelser til etikkreglene om at annonsering som kan skape angst, fordommer eller urealistiske forventninger til helsetjenesten ikke må forekomme, og at den ansvarlige leges navn må fremgå ved ervervsmessig annonsering av legetjenester.
Frem til nå har ikke Legeforeningen hatt noen sanksjonsmulighet overfor medlemmer som bryter retningslinjene for samarbeid mellom farmasøytisk industri og legestand. Legemiddelindustriforeningen (LMI) har på sin side kunnet gi bøter til firmaer som bryter retningslinjene. I 2000 ble det også opprettet et selvjustisorgan for samarbeid mellom legestand og industri, forankret i retningslinjene. Dette rådet uttaler seg i saker om brudd på samarbeidsavtalen, mens det er opp til Legeforeningen eller LMI å bestemme reaksjonsform.
