Resultatene til nå viser imidlertid ingen vesentlige forskjeller i overlevelse fem år etter brakyterapi, ekstern strålebehandling eller radikal prostatektomi. Brakyterapi gir ikke færre bivirkninger eller komplikasjoner enn annen behandling.
Beheftet med feil
En ekspertgruppe ledet av professor Truls Bjerklund Johansen ved Norsk institutt for urologi, har vurdert den kliniske effekten av brakyterapi. Ekspertgruppens konklusjoner er lagt frem i en ny rapport fra Senter for medisinsk metodevurdering (1).
I rapporten slås det fast at det ikke finnes randomiserte studier av effekten av brakyterapi ved prostatakreft. Flere av undersøkelsene som er gjort, er beheftet med feil, og dataene er gjennomgående for dårlige til å gi vurderinger av overlevelse, livskvalitet og kostnadseffektivitet.
Utredningen tar ikke stilling til om brakyterapi bør bli et behandlingstilbud i Norge. Det blir imidlertid understreket at dersom metoden skal innføres, bør det gjøres skikkelige prospektive studier, ikke bare for pasienter som får brakyterapi, men for alle pasienter med prostatakreft.
Lokal bestråling
Brakyterapi er en alternativ behandlingsform som er tatt i bruk mange steder i Europa og Nord-Amerika, men ikke i Norge. Behandlingsprinsippet er lokal bestråling ved at radioaktive kilder føres inn i prostatakjertelen. Hensikten er å begrense stråledosen til kreftcellene i prostata, og på den måten også begrense stråleskadene i nærliggende vev og organer. Brakyterapi kan eventuelt benyttes i kombinasjon med ekstern strålebehandling for å øke stråledosen mot kreftområdet.
Tradisjonelt er prostatakreft, som er den vanligste kreftformen blant menn, blitt behandlet ved kirurgisk fjerning (radikal prostatektomi) eller ved bestråling av prostatakjertelen. Slik behandling gir ofte bivirkninger som impotens, urininkontinens og endetarmsplager.
