Malariaparasitten kommer inn i menneskets blodomløp som sporozoitt og finner raskt veien til leveren, der den formerer seg. Så går parasittene som merozoitter ut i blodbanen og entrer erytrocyttene, der de formerer seg på nytt. De kliniske symptomene oppstår når de røde blodcellene sprenges og et stort antall merozoitter slippes ut i blodbanen. Bildet viser parasitter i røde blodceller. De lillafargede ringstadiene er parasitter som nettopp har invadert cellene, mens de andre fargede strukturene er mer modne parasitter kalt schizonter. Foto A. Holder
Et team ved National Institute for Medical Research i London har hatt så gode resultater med dyreforsøk at de nå vil teste vaksinen på mennesker, ifølge London Press.
Stanser parasittinvasjon
Anthony Holden og hans medarbeidere har funnet et vaksinesubstrat i MSP1-proteinet som finnes på malariaparasitten overflate (1, 2). Når proteinet injiseres i forsøksmus, blir det oppfattet som fremmed og utløser en immunologisk primærrespons. Ved senere smitteeksponering vil proteinet bli gjenkjent og kroppen vil mobilisere en sekundærrespons og uskadeliggjøre parasitten. Fordi MSP1-proteinet blir uttrykt på parasittens overflate i den første fasen av plasmodiestadiet, dvs. når parasitten entrer de røde blodcellene og de kliniske symptomene oppstår, gir dette håp om at man ved å vaksinere kan stanse parasittinvasjonen i blodcellene og forhindre sykdomsutviklingen.
Ved hjelp av genteknologi har forskerne klart å fjerne en del av MSP1-proteinet, som ellers fungerer som et parasittskjold, ved at det induserer blokkerende antistoffer som beskytter parasitten mot immunologiske angrep (3). Her skal også nøkkelen til suksess ligge, tror forskerne: Når proteindelene fjernes, hemmes produksjonen av blokkerende antistoffer og vaksinen blir mer effektiv. Samtidig benytter man metoder for å aktivere komplementsystemet og derved stimulere B-cellene, immunsystemets hukommelsesceller, til å uskadeliggjøre parasitten.
Ved å koble komplementsystemets C3d-protein til parasittens MSP1-protein i vaksinen, kan man forsterke vaksinens virkning, rapporter forskerne, som har utviklet testvaksiner fra MSP1- og C3d-proteinene samt en DNA-vaksine. En DNA-vaksine virker ved å stimulere den vaksinerte til å produsere proteiner som DNA-molekylene koder for, og som i neste fase initierer en immunrespons.
Forskerne vil gå i gang med pasientforsøk i 2003, og mener en effektiv vaksine bør bli en realitet innen fem år.
Haster
Hvert år er det rundt 400 millioner nye tilfeller av malaria og antakelig 2–3 millioner dødsfall på grunn av sykdommen. Plasmodium falciparum, malariaparasitten som er ansvarlig for de fleste dødsfallene, blir stadig oftere resistent overfor tradisjonelle legemidler. Behovet for en malariavaksine er derfor udiskutabel (4).
– Spredning og resistenproblematikk har forsterket behovet for en vaksine mot malaria, og derfor knytter det seg store forventninger til denne forskningen, sier fungerende divisjonsdirektør Hanne Nøkleby ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Nøkleby, en av landets vaksineeksperter, tror likevel det er langt frem til en vaksine blir kommersielt tilgjengelig: – En rekke forsøk på å lage malariavaksiner har vært gjort, uten at noen har lykkes. Den bioteknologiske forskningen gir håp, men er ennå i en tidlig fase, sier hun.
