Oppslagsbok for rusmiddelfeltet

Lege og økonom John Erik Berg har skrevet en oppslagsbok for rusmiddelfeltet. Han henvender seg primært til allmennpraktiserende leger, men i noen grad også til andre fagfolk, ansatte i forvaltningen og pårørende. Forfatteren har årelang erfaring fra arbeid innen rusfeltet. Han ønsker at boken skal være noe mer enn en oppslagsbok og heller en innledning til samtaler om det gode liv og om rusens betydning for livet.

I det innledende kapitlet om rus gis en rask innføring i feltet. At kun ett stoff, opiater, er valgt ut for å illustrere avhengighet, reflekterer antakelig forfatterens virkefelt de senere årene, men det er ikke sikkert dette er et klokt valg. Dette kompenseres noe av oversikten over de ulike stoffene og relaterte emner. Denne oversikten er kortfattet og grei, og inneholder mange emner som er mat for arbeidere i rusfeltet.

I bokens beste kapittel presenterer Berg det sosialmedisinske feltet rundt misbrukeren. Her illustreres ulike forståelsesmodeller ved gode eksempler og forståelse for emnet. I delen Diverse råd finnes nyttige slike. Det savnes noe om urinprøver som kontroll – et viktig og vanskelig emne. Videre omtales spørreskjemaer til diagnostisering og behandling. Boken inneholder også et godt og fyldig kapittel om legemiddelassistert rehabilitering. Til slutt kommer det to meget fyllestgjørende kapitler om ulike aktører innen rusfeltet. Et godt stikkordregister avslutter boken. Boken henviser dessverre ikke til kildelitteratur og inneholder ingen referanseliste. Boken burde vært strammere redigert. Den skjemmes dessverre av noe rot i fremstillingen og bør gjennomarbeides før neste utgave.

Enhver bok om rusfeltet er for så vidt en innledning til samtale om rus og ville således oppfylle forfatterens intensjon. Men denne boken er først og fremst en god oppslagsbok innen rusfeltet. Språk og vendinger er i mange tilfeller best egnet for leger. Blir den videreutviklet og oppdatert, kan den bli for rusfeltet det Rolf Hanoas bok har vært for det sosialmedisinske felt (1). Den bør (og vil nok) derfor bli å finne på allmennpraktikerens kontor.