Spillegalskap – vår tids mest undervurderte samfunnsproblem?

Med denne boken henvender forfatter Hans Olav Fekjær seg til alle som trenger å forstå og redusere de problemene som dagens pengespill skaper: spillere og deres familier, fagfolk i hjelpeapparatet, politikere, journalister og andre samfunnsinteresserte mennesker. Fekjær ønsker å formidle hvordan pengespill kan skape alvorlige problemer, hvilke mekanismer som kan føre til spilleavhengighet og hvordan slike problemer kan avhjelpes og begrenses i et samfunn der jakten på ”den store gevinsten” brer om seg.

Boken er delt inn i korte kapitler med informative overskrifter og underoverskrifter. Den er lettlest og fengende med innslag av historiske tilbakeblikk, kliniske eksempler, lyrikk og oppsummerende oversikter. Den har en fyldig referanseliste, og man får inntrykk av at forfatteren har god oversikt over problemområdet. Noen få feil burde vært rettet opp under en grundigere korrektur.

Vi får først en innføring i pengespillets historie. Pengespill har visstnok tiltrukket mennesker i uminnelige tider. Det foreligger dokumentasjon på at det foregikk pengespill med terninger i Midtøsten og India for ca. 4 000 år siden – og lidelseshistorien knyttet til dette er like lang.

Det gjøres videre rede for utviklingen av pengespill i Norge; fra den tiden hvor kortstokken måtte gjemmes bort når bestemor kom på besøk, til dagens liberale holdning som gir Norge status som Nordens ledende pengespilland. Vi får blant annet vite at nordmenn i år 2000 brukte 20,7 milliarder kroner på pengespill og at spilleautomatene utgjør den største andelen av spilleomsetningen. Forfatteren redegjør for skadevirkningene av spilleavhengighet både for den enkelte og hans familie og vennekrets, i arbeidslivet og på samfunnsnivå. Pengespillproblemer oppfattes således i økende grad som et folkehelseproblem.

Det gis så plass for en grundig gjennomgang av hvordan spilleavhengighet oppstår, hvem som rammes og hvordan man kan avhjelpe problemene. Det var nytt for meg at det finnes en forening av Anonyme Gamblere slik som Anonyme Alkoholikere.

Det siste kapitlet omhandler pengespillpolitikk. Forfatteren gir her en gjennomarbeidet begrunnelse for å redusere tilgangen til, og omfanget av pengespill. At mange organisasjoner har gjort seg avhengige av inntektene de får fra pengespill, kan ikke være et argument mot å innføre restriksjoner.

Dette er en viktig og lærerik bok for alle som den henvender seg til. Fekjær gir behandlere god veiledning og viser til gode resultater ved terapi. Han gir også nyttig og god informasjon til dem som rammes av spilleavhengighet og deres familier. Mest av alt synes jeg at det helsepolitiske budskapet denne boken formidler er viktig. Den peker på et av de områdene der vi ser at problemer som burde vært løst på samfunnsnivå, i stedet gjenfinnes som sykdomsdiagnoser hos enkeltindivider.