Risikofaktorer for yrkesskader

Avhandlingen viser at risikofaktorer for yrkesskader kan avdekkes ved analyse av skaderegistre. Tiltak bør iverksettes for å forebygge fall både hos menn og kvinner, spesielt blant eldre arbeidstakere. Tiltak er også nødvendig for å redusere skader hos fiskere, i særdeleshet klemskader. Økt bruk av personlig verneutstyr og verneinnretninger på maskiner og utstyr er en effektiv måte å forebygge yrkesskader på i små og mellomstore bedrifter.

Yrkesskader rammer tusenvis av arbeidstakere hvert år og fører til personlig lidelse i tillegg til store kostnader for samfunnet. Kunnskap om skadene og skademekanismene er nødvendig for å kunne sette inn forebyggende tiltak der problemene og risikoen er størst. Arbeidene i denne avhandlingen er i hovedsak basert på analyser av yrkesskader som ble meldt til forsikringsselskapene i perioden 1991 – 96. Det er et utvalg av de alvorlige skadene i norsk arbeidsliv hvor det er utbetalt eller avsatt midler til utbetaling. Bruddskader forekom hyppigst, etterfulgt av klemskader og kutt. For de yngre aldersgruppene hadde menn over dobbelt så høy skaderate som kvinner, men denne forskjellen avtok med økende alder. Vanligste skadeårsak var fall og hyppigst skadede kroppsdel var ryggen. Skadeforekomsten i forhold til antall arbeidstakere økte med økende alder og var høyest i yrkesgruppen fiske, etterfulgt av sko-/lærvarearbeid og olje-/gassutvinning. Menn hadde betydelig høyere forekomst av fingerskader enn kvinner, og de yngre aldersgruppene var spesielt utsatt. Høyeste skaderater for yrkessykdommer ble funnet i olje-/gassutvinning, etterfulgt av maling/tapetsering og smelteverk/støperiarbeid. De tre yrkesgruppene med høyeste totale utbetalinger for yrkesskader og -sykdommer var metallarbeidere, trearbeidere og sykepleiere. Nærmere analyser av fiskere viste høyest forekomst blant de yngste. Klemskader var hyppigste skadetype og fall vanligste skadeårsak. Fiskere hadde over 80 ganger så stor risiko for klemskade av bryst- og mageregionen sammenliknet med de andre yrkesgruppene samlet. Avhandlingen omfatter også en analyse av hvilke helse-, miljø- og sikkerhetsfaktorer som er av betydning fo

r yrkesskader i små og mellomstore bedrifter. De som ikke benyttet forskriftsmessige verneinnretninger på maskiner eller personlig verneutstyr, hadde dobbelt så mye skader sammenliknet med dem som hadde dette i orden. Mer teoretiske faktorer, som det å kjenne til sikkerhetsforskrifter og ha handlingsplaner, var ikke assosiert med lavere skadeforekomst.