Det er to hovedtendenser i utviklingen innen medisinsk publisering de siste årene: Mer og mer publiseres på engelsk (2), og elektronisk publisering er blitt vanlig. Dette har ført til bekymring om fremtiden til nasjonale tidsskrifter og papirutgaver (3 – 5).
Mens de fleste medisinske tidsskrifter i dag har elektroniske utgaver, er det å lese disse fortsatt ikke så vanlig som å lese papirutgavene. Utviklingen kan på sikt føre til at leger som ikke har engelsk som morsmål eller som foretrekker å lese på papir, ikke får like god informasjon som andre leger. Til nå er det ikke gjort undersøkelser der man sammenlikner betydningen av å lese den samme medisinske informasjonen i forskjellige medier eller på forskjellige språk.
Hensikten med denne studien var å finne ut om mediet (papir eller skjerm) eller språket (morsmål eller engelsk) har betydning for hvor mye skandinaviske allmennleger husker etter å ha lest en medisinsk oversiktsartikkel.
Materiale og metode
En oversiktsartikkel fra Journal of Trauma (6) om hvordan man skal behandle milde og moderate hodeskader ble brukt. Artikkelen ble oversatt til dansk, norsk og svensk. Det ble laget papirversjoner parvis, slik at morsmålsversjonen og den engelske versjonen hadde samme layout som Ugeskrift for Læger , Tidsskrift for Den norske lægeforening og Läkartidningen i de respektive landene. På samme måte ble det laget versjoner for skjerm på morsmål og engelsk. I Danmark ble det brukt pdf-format, i Norge og Sverige html-format, fordi dette var de vanlige formatene til nettversjonen av tidsskriftene i de tre landene.
Et spørreskjema med seks spørsmål om 13 viktige anbefalinger i artikkelen ble utarbeidet. En total skåre på en skala fra 0 (ingen korrekte svar) til 13 poeng (alle spørsmål besvart korrekt) kunne oppnås. Gitt en forskjell mellom sammenliknede grupper på to poeng, et signifikansnivå på 0,05, en styrke på 0,80 og et forventet standardavvik på 3 måtte vi ha med minst 96 leger i analysene (48 i hver gruppe).
I tillegg inneholdt skjemaet spørsmål om hvor ofte man leste medisinsk informasjon på skjerm og på papir, på engelsk og på morsmålet, og hva man foretrakk på fempunkts Likert-skalaer. Fødselsår, kjønn og nasjonalitet ble registrert.
122 allmennleger som deltok på Lægedagene i København, Primærmedisinsk uke i Oslo og årskonferansen for Svensk förening för allmän medicin i Växjö høsten 2000 ble invitert til å delta når de passerte de nasjonale tidsskriftenes utstillinger.
Legene ble randomisert til fire ulike grupper ved å trekke en konvolutt. En gruppe leste artikkelen på papir på morsmålet, en annen på skjerm på morsmålet, en tredje på papir på engelsk og den fjerde på skjerm på engelsk.
I Danmark brukte vi bærbare PC-er med 13 tommers skjerm, mens vi i Norge og Sverige brukte stasjonære PC-er med 17 tommers skjerm. Hver lege fikk nøyaktig ti minutter til å lese artikkelen, og spørreskjemaet ble besvart straks etterpå, i samme rom – men uten tilgang til artikkelen.
Vi brukte tosidet Mann-Whitneys U-test for å sammenlikne grupper fordi skårene ikke var normalfordelt. Pearsons korrelasjonskoeffisient ble brukt til å beregne korrelasjonen mellom lesevaner, lesepreferanser og skåre. Statistikkpakken SPSS versjon 10.0 ble brukt.
Resultater
Av de 122 som ble invitert, takket åtte nei til å delta etter å ha fått informasjon om hva undersøkelsen dreide seg om. 114 leger deltok. To viste seg ikke å være skandinaviske og én fylte ikke ut skjemaet, slik at 111 ble tilbake for analyse (32 danske, 36 norske, 43 svenske). Alder, kjønn, nasjonalitet, lesevaner og -preferanser er summert i tabell 1. 91 % leste medisinsk informasjon på papir minst ukentlig. 36 % gjorde dette på skjerm. 20 % leste aldri på skjerm. 88 % leste medisinsk informasjon på sitt morsmål minst ukentlig, mens 42 % gjorde dette på engelsk. Papir og morsmål ble generelt foretrukket av mer enn tre firedeler av legene.
|
Tabell 1 Karakteristika ved de 111 allmennlegene i studien
|
|
Antall
|
(%)
|
|
Menn
|
66
|
(59)
|
|
Kvinner
|
45
|
(41)
|
|
|
|
|
< 40 år
|
18
|
(16)
|
|
40 – 49 år
|
44
|
(40)
|
|
50 år og eldre
|
49
|
(44)
|
|
|
|
|
Danske
|
32
|
(29)
|
|
Norske
|
36
|
(32)
|
|
Svenske
|
43
|
(39)
|
|
|
|
|
Leser medisinsk informasjon minst ukentlig på¹
|
|
|
|
Papir
|
97
|
(91)
|
|
Skjerm
|
39
|
(36)
|
|
Morsmål
|
97
|
(88)
|
|
Engelsk
|
46
|
(42)
|
|
|
|
|
Foretrekker å lese på²
|
|
|
|
Papir
|
86
|
(78)
|
|
Skjerm
|
16
|
(15)
|
|
Morsmål
|
85
|
(77)
|
|
Engelsk
|
15
|
(14)
|
Det var ikke signifikant forskjell mellom leger som hadde lest på papir og leger som hadde lest på skjerm når det gjaldt å huske innholdet i artikkelen (tab 2). I Danmark var det en tendens til at de som hadde lest på papir, hadde bedre resultater enn de som hadde lest på skjerm (p = 0,08), men en slik forskjell fant vi ikke i Norge og Sverige.
|
Tabell 2 Median skåre og interkvartilavstand (skala 0 – 13) etter lesing av en oversiktsartikkel i ti minutter
|
|
Engelsk/papir n = 28
|
Engelsk/skjerm n = 26
|
Morsmål/papir n = 29
|
Morsmål/skjerm n = 28
|
Alle n = 111
|
|
Menn
|
4
|
(2 – 4,75)
|
4
|
(2,5 – 5,5)
|
6
|
(3 – 7)
|
4
|
(3 – 4,5)
|
4
|
(3 – 6)
|
|
Kvinner
|
2
|
(1 – 3,75)
|
2
|
(1 – 4)
|
5
|
(2 – 6)
|
4
|
(3 – 6)
|
3
|
(1,5 – 5)²
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
< 40 år
|
5,5
|
(3 –)
|
5
|
(2,5 – 7,5)
|
6
|
(3,5 – 8)
|
7
|
(5 –)
|
6
|
(3,75 – 8)³
|
|
40 – 49 år
|
2
|
(1 – 4)
|
3
|
(2 – 4,5)
|
5
|
(2 – 6)
|
4
|
(2,25 – 4,75)
|
3
|
(2 – 5)
|
|
50 år og eldre
|
4
|
(2,25 – 4,75)
|
3
|
(1,25 – 4)
|
3
|
(2 – 6)
|
4
|
(3 – 4,5)
|
4
|
(2 – 4)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dansk
|
3,5
|
(1,25 – 5,5)
|
2,5
|
(1,25 – 3,75)
|
5,5
|
(2,5 – 6)
|
2,5
|
(2 – 4)
|
3
|
(2 – 4,75)
|
|
Norsk
|
2,5
|
(2 – 4,5)
|
4
|
(3 – 6)
|
6
|
(2,75 – 7,25)
|
4
|
(3,5 – 6)
|
4
|
(3 – 6)
|
|
Svensk
|
3
|
(1 – 4,25)
|
3
|
(1 – 5)
|
3
|
(2 – 6)
|
4
|
(3 – 6)
|
4
|
(2 – 5)
|
|
Alle¹
|
3
|
(2 – 4)
|
3
|
(2 – 4,25)
|
5
|
(2 – 6)
|
4
|
(3 – 5)
|
4
|
(2 – 5)
|
De som hadde lest artikkelen på morsmålet, skåret signifikant høyere enn de som hadde lest på engelsk. Man så en slik tendens i alle subgrupper, men den var bare signifikant for kvinnelige leger (p = 0,05).
Leger under 40 år skåret signifikant høyere enn de øvrige legene, og mannlige leger skåret signifikant høyere enn kvinnelige leger. Norske leger skåret signifikant høyere enn danske og svenske leger samlet (p = 0,03).
Det var signifikant positiv korrelasjon mellom hvor hyppig legene oppgav å lese medisinsk informasjon på skjerm og hvor mye informasjon de satt igjen med blant dem som leste på skjerm i undersøkelsen (Pearsons korrelasjonskoeffisient 0,28, p = 0,04). For øvrig fant vi ikke signifikant korrelasjon mellom hvor hyppig legene oppgav å lese medisinsk informasjon og skåre (Pearsons korrelasjonskoeffisient i området 0,04 – 0,21). Heller ikke var det slik at leger som foretrakk et bestemt språk eller medium, skåret bedre dersom de brukte dette språket eller mediet.
Diskusjon
Vi valgte en stor oversiktsartikkel og kort lesetid fordi det ofte er blitt påstått at det er lettere å lese artikler raskt på papir enn på skjerm. Det eneste tegn på at det er slik, kunne vi se blant de danske legene, men heller ikke der var det signifikant forskjell. Det er mulig typen skjerm (13 tommer) og artikkelformatet (pdf-format) kan forklare funnet i Danmark. Vi fant at de som vanligvis leste på skjerm, hyppig skåret bedre dersom de leste på skjerm i undersøkelsen. Når vi likevel ikke fant forskjeller mellom det å lese på skjerm eller på papir i totalgruppen, kan det henge sammen med at de fleste leger er fortrolige med å lese på skjerm allerede og at korrelasjonskoeffisienten vi observerte ikke var stor, selv om den var signifikant. Generelt kan vi konkludere at det ikke er forskjell på evnen til å få med seg informasjon når man leser på skjerm, sammenliknet med på papir.
De fleste skandinaver er fortrolige med engelsk gjennom tidlig undervisning i skolen, TV og film, dessuten er språkene beslektet med engelsk. Skandinaviske leger leser også en betydelig del av sitt pensum på engelsk, og mange abonnerer på engelskspråklige medisinske tidsskrifter. Legene i denne studien oppgav generelt god forståelse av engelsk, svenske leger hevdet til og med at de forstod engelsk bedre enn de forstod nabospråkene (7). En stor andel av dem som deltok, leste engelsk ukentlig eller oftere. Til tross for dette fikk de altså med seg ca. 25 % mindre informasjon når de leste engelsk. Dette er et godt argument for å opprettholde nasjonale medisinske tidsskrifter.
At de yngste legene fikk med seg mest informasjon, er som ventet (8). Vi har derimot ikke funnet støtte i litteraturen for kjønnsforskjellen (9, 10). Forklaringene blir spekulasjoner. Det kan være at traumatologi interesserer menn mer enn kvinner. En studie antyder at menn er mer vant til å lese vitenskapelige artikler enn kvinner er (11), men vi har ikke grunn til å tro at det er slik med skandinaviske allmennleger. I denne studien var det heller ikke forskjell mellom kjønnene når det gjaldt hvor hyppig de oppgav å lese medisinsk informasjon.
Forskjellen mellom norske allmennleger og danske og svenske allmennleger kan muligens forklares med artikkelens relevans. I Norge er det langt flere allmennleger enn i Danmark og Sverige som arbeider på steder der det er langt til sykehus, og som derfor må være godt oppdatert på akuttmedisin, i dette tilfellet hodeskader. Kanskje har det også vært av betydning at spørsmålene fra artikkelen ble valgt ut av en norsk lege (PG), selv om spørreskjemaene naturligvis var på de respektive morsmål. Det er viktig å ta informasjonens relevans for mottakeren med i betraktning ved studier av denne art.
Vi valgte i utgangspunktet en forskjell i skåre på to poeng til å være av praktisk betydning, mens vi senere har drøftet resultatene ut fra en statistisk signifikant forskjell i skåre på ett poeng. Forskjellen på to poeng var arbitrært valgt, siden det ikke fantes liknende studier å ta utgangspunkt i. Når totalskåren ble så lav som fire poeng, tilsvarer det en forskjell på ett poeng 25 %. Vi synes i ettertid at en slik forskjell må betraktes som vesentlig. Om den beholdte informasjonsmengden var forskjellig etter en viss tid, ble ikke målt.
Forfatterne har alle vært eller er redaktører i de nordiske nasjonale medisinske tidsskrifter, og studien er finansiert av disse tidsskriftene.
Vi takker professor Eva Skovlund for statistisk rådgivning og professor Arnstein Finset for råd om kjønns- og aldersforskjeller når det gjelder hukommelse. Vi takker også følgende personer som deltok i innsamlingen av data: May-Brith Mandt, Aagot Somdalen, Grete Strand og Anne Ringnes (Norge), Werni Lindegaard (Danmark) og Christina Kjellberg og Jarl Holmen (Sverige).
