Fra 1994 til 2000 har det vært en økning på 153 % i antall uføretrygdede leger. Ifølge Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) er utbetalingene til sykefravær kraftig økende.
For praktiserende leger, det vil si nesten alle leger utenfor institusjon, er det per i dag ingen pensjonsordning før fylte 67 år. I Tidsskriftet nr. 10/2002 forfekter Odd J. Frisvold det syn at det ikke gjøres nok for legepensjonistene (1). Ca. en tredel av pensjonerte leger er medlem i Eldre lægers forening. Flertallet er altså tilsynelatende ikke lenger så opptatt av legeidentiteten, og det er slett ikke alle som har til hensikt å doktorere til de bæres ut.
Økningen i antall uføre og syke leger sier noe om grad av slitasje i dagens legehverdag. Som 57-åring med 31 år i praksis kunne jeg godt tenkt meg en form for pensjon. I så måte er jeg ikke et døyt bedre enn mange jevnaldrende i andre yrkesgrupper. Jeg synes ikke det er så gildt å arbeide lenger. Jeg bruker mer krefter enn tidligere og har måttet redusere vesentlig på arbeidsbelastningen. Mine jevnaldrende kolleger oier seg ofte, de også, og mange har forsøkt å tilpasse seg. Tidligere var det å gå over i stillinger som bedriftslege og tilsynslege anerkjent som en verdig sorti. Dette er langt mindre vanlig i dag. De leger som har økonomi til å trappe ned, er heldig stilt. Imidlertid er mange bundet økonomisk, gjerne i gruppepraksis, med store etablerings- og driftskostnader som skal betales.
Tallene fra SOP forteller at det for et stadig økende antall leger kan være ønskelig å avslutte yrkeslivet før fylte 67 år, uten først å møte veggen. Terskelen for uføretrygd er ganske sikkert fortsatt veldig høy for leger. På et nylig avholdt kurs om legers og pasienters psykiske helse og egenomsorg stod en av våre mest avholdte og dyktige kolleger frem og fortalte om sin utbrenthet og sitt lange sykefravær. Blant 86 deltakere var det mange som kjente seg igjen.
Vi ønsker alle en anstendig og akseptert yrkessorti. Blant kursdeltakerne var det generell enighet om og entusiasme for at Legeforeningen må arbeide aktivt med spørsmål som angår praktiserende legers pensjonsforhold.
