I en prospektiv observasjonell studie ble 5 606 skotske menn med gjennomsnittlig alder 48 år undersøkt i tiden 1970– 73. Bl.a. ble stressnivå og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom registrert. Halvparten av mennene ble undersøkt på nytt fem år senere. Nå foreligger resultater av en oppfølgingsstudie etter 21 år.
Høyt stressnivå var forbundet med selvrapporterte symptomer på koronar hjertesykdom, som angina pectoris. Overraskende fant forskerne at høyt stressnivå var svakt assosiert med lavere risiko for iskemi og hjerteinfarkt. Forfatterne mener at stressede personer rapporterer mer symptomer, men at dette ikke reflekterer sykdom.
– I denne studien betyr «stress» opplevd stress, personen opplever plager som tretthet og anspenthet, og dette forklarer funnene, sier professor Holger Ursin ved Seksjon for fysiologisk psykologi, Universitetet i Bergen. Hans forskergruppe har vist at personer med høyt nivå av subjektive helseplager har lavere terskel for slike plager. Det skal altså mindre til av påkjenning før det fører til smerte eller ubehag.
– Funnene i denne skotske studien passer med vår teori om «sensitivisering», dvs. at personer med denne typen høyt «stress» har mindre objektive funn. De har høyere risiko for opplevd angina, men mindre risiko for iskemi. Resultatene er en påminnelse om hvor viktig det er å skille mellom subjektive og objektive plager. Men de må ikke tas til inntekt for at subjektive plager ikke teller. Smerter og ubehag er subjektivt, men reelt for den som opplever det, sier Ursin.
