Bildediagnostikk ved abscesser har, som all annen bildediagnostikk, forandret seg med nye metoder. Intervensjonsradiologi har med nytt utstyr også endret seg. I kliniske situasjoner er likevel prinsippene uendret: Påvise og kartlegge abscessen og deretter få den drenert, enten ved radiologisk veiledet perkutan drenasje eller ved kirurgisk drenasje.
For å påvise en abscess kan man bruke enhver bildediagnostisk metode: ultralyd, computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR) eller nukleærmedisin (1, 2). Ved alle disse metodene vil man kunne oppdage en abscess, men med noe varierende sensitivitet og spesifisitet, avhengig av abscessens plassering i kroppen, innholdet i abscessen og det omkringliggende vevs egenskaper (1, 2). Ingen av metodene har helt spesifikke tegn for en abscess, men sammenholdt med kliniske funn og eventuelt funn ved annen bildediagnostisk metode vil samtlige metoder være tilnærmet diagnostiske for at det er en abscess hvis den først er påvist (1 – 3).
Etter at en abscess er påvist, skal eller bør den kartlegges før den dreneres. I så godt som alle tilfeller og i alle områder av kroppen brukes CT (1 – 4). CT er like god eller bedre enn de andre metodene når det gjelder å påvise en abscess, og er allment akseptert som best egnet for kartlegging av abscess og naboorganer og for valg av innstikksvei (1 – 4). CT har også praktiske fordeler: Metoden gir god anatomisk oversikt med mulighet for multiplanare rekonstruksjoner (man kan se de anatomiske strukturer i flere plan), den er rask, gir mye informasjon på kort tid, og bildene, eventuelt med rekonstruksjoner, er lett å vise kolleger. Det siste, at klinikere lett kan orientere seg på CT-bilder, er ikke minst viktig, både for en initial evaluering og for å følge sykdomsforløpet, slik som vist av Zätterstrøm og medarbeidere i dette nummer av Tidskriftet (5).
CT er akseptert som beste og mest praktiske metode for å påvise og kartlegge abscesser, selv om sensitiviteten til MR antakelig er like god (1, 2, 4, 6). Ultralydveiledet drenasje er akseptert som den beste og mest praktiske måte å drenere abscesser på dersom abscessen vises på ultralyd (7). Da kan man følge nålespissen (enten trokar med kateter på eller nål for seldingerteknikk) fra innstikket og inn i abscessen. Prosedyren går raskt og er relativt risikofri. En perkutan drenasje, ultralyd- eller CT-veiledet, er den beste måten å drenere abscesser på initialt (1, 4). Hos noen pasienter vil det ikke være mulig å komme til mål med perkutan drenasje eller de infiserte prosessene er så omfattende at det er nytteløst å drenere perkutant. I disse tilfellene vil det være nødvendig å utføre en kirurgisk drenasje (4).
